Tennisalbue
Ny slagteknikk har gjort tennisalbuen mindre vanlig blant tennisspillere, men mange av kjennetegnene lever videre under navn som musearm, musesyke og PC-smerter.
Som navnet antyder, har tennisalbue vært spesielt vanlig blant tennisspillere. Men tennissporten har endret seg siden «tennisalbue» ble et begrep, og mange spillere har endret teknikk. Selv om denne skaden fremdeles er utbredt blant tennisspillere, er forekomsten betraktelig redusert, og den har også beholdt navnet sitt. Det er uansett viktig å merke seg at man ikke trenger å være tennisspiller for å få tennisalbue.
Begrepet tennisalbue sikter til området på utsiden av albuen. Dette inkluderer senen, muskler og overgangen mellom senen og musklene.
Tilstanden inntreffer gjerne etter repetitiv belastning over tid, og regnes derfor som en overbelastningsproblematikk.
Færre skader
Forekomsten av tennisalbue falt drastisk etter at stadig flere tennisspillere gikk over til å slå backhand-slag med to hender i stedet for med en hånd. Årsaken er rett og slett at en tohånds-backhand gir mindre belastning på albueleddet enn en enhånds-backhand.
Mange av kjennetegnene på tennisalbue er de samme som kjennetegner dem med såkalt musearm, altså smerter som følge av overbelastning i forbindelse med arbeid foran en PC. En musearm kan riktignok ramme flere områder enn bare albuen, men det er albuen vi konsentrerer oss om her.
Risikofaktorer
Teknikkforandringer, endringer i treningsplanen, den totale belastningen i dagliglivet og dårlig tilpasset utstyr regnes som risikofaktorer som kan bidra til utvikling av tennisalbue hos idrettsutøvere.
Symptomer og tegn
Smerten sitter på utsiden av albuen. Fordi muskulaturen rundt albuen går over håndleddet, vil aktiviteter som innebærer strekk av håndleddet ofte kunne gi smerter.
Smerten kan oppstå både gradvis og brått. Selv om hendelsen kan virke akutt, er den gjerne resultat av en lengre prosess.
Smerten kan også oppstå når treningsmengden økes mye over kort tid. Graden av smerte varierer fra person til person.
Senesmerter
Tennisalbue er også kjent som lateral epicondylitt og betyr egentlig "senesmerter på yttersiden av albuen".
Diagnose
Diagnosen stilles av lege eller fysioterapeut etter en systematisk, klinisk undersøkelse.
Det er ikke uvanlig med bildediagnostikk av tennisalbue, men bildene bør tolkes med varsomhet. Det går an å ha smerter uten at det synes på røntgenbilder, ultralyd og MR – og motsatt: Bildene kan vise noe «unormalt» selv om man ikke har smerter.
Behandling
Den viktigste behandlingen er aktivitetsstyring. Det betyr at man i en kortere periode bør begrense eller unngå aktiviteter som forverrer symptomene. Man bør opprettholde fysisk form med alternative treningsformer, slik som sykling og løping. Det anbefales å gjøre dette i dialog med trener og fysioterapeut.
Teknikk bør kartlegges for å se om man kan minske belastningen ved å utføre bevegelsene annerledes. Et viktig aspekt ved rehabiliteringen er å gå gradvis tilbake til idrettsspesifikke aktiviteter.
Passive behandlingsteknikker som is eller massasje kan være smertelindrende, men bør kun brukes i tillegg til annen behandling.
Tøying av muskulaturen bør unngås, da dette kan irritere senene ytterligere.
Viktig med belastning
Hvis man ikke bruker senen i det hele tatt, svekker man den bare ytterligere. Riktig mengde med belastning er viktig for å bli bra igjen.
Prognose
Hvis man kommer tidlig i gang med behandling, kan man bli helt bra igjen og returnere til aktivitetsnivået man hadde før skaden.