Hvordan fungerer skulderleddet?

Skulderen er kroppens mest bevegelige ledd. Dette gjør at det også er et svært ustabilt ledd, noe som igjen gjør det utsatt for skader. Skulderen stiller derfor store krav til både stabilitet og bevegelighet. I denne oversiktsartikkelen ser vi nærmere på skulderbuen, skulderbladet og de sentrale musklene rundt skulderen.

Skulderbuen og skulderens ledd

Skulderbuen består av skulderbladet (scapula) og kragebenet (clavikula). Skulderbladet er formet som en trekant, mens kragebenet er en svak s-formet knokkel/ben. Fremme på skulderbladet sitter en leddflate til overarmen, og denne leddflaten kalles skulderleddet. Skulderleddet er et kuleledd med en grunn leddskål, noe som gir armen stor bevegelighet.

Vi snakker gjerne om skulderen som ett stort ledd, men i faglig sammenheng regner man den som fire ledd som fungerer sammen: skulderleddet (glenohumeralleddet), AC-leddet (akromioklavikularleddet), sternoklavikularleddet og scapulothorakalleddet. Ikke la deg forvirre av at ett av leddene rett og slett kalles «skulderleddet» – i medisinsk sammenheng regnes dette som en del av kroppsdelen «skulder».

Av de fire leddene i skulderen er skulderleddet og AC-leddet de mest sentrale, og det er dem vi skal ta for oss først.

Skulderleddet

Glenohumeralleddet (Articulatio humeri) er kroppens mest mobile ledd og forbinder skulderbladet (scapula) til overarmen gjennom overarmsknokkelen (humerus). Overarmsknokkelen er et kuleledd, og det har et leddhode som er 2–3 ganger større enn leddflaten på skulderbladet.

Denne størrelsesforskjellen gjør at skulderleddet trenger svært god stabilitet. Den trenger både passive stabilisatorer (såkalt ikke-kontraktilt vev) og dynamiske stabilisatorer (såkalt kontraktilt vev) for å fungere optimalt. Muskulaturen må derfor trenes til å være både sterk og fleksibel.

De passive stabilisatorene i skulderleddet er en leddleppe, en leddkapsel og flere leddbånd. De dynamiske stabilisatorene består primært av de fire musklene i rotatormansjetten (rotatorcuffen): m. subscapularis, m. supraspinatus, m. infraspinatus og m. teres minor. Disse musklene springer ut fra skulderbladet (scapula) og sitter festet som en mansjett rundt leddhodet til overarmsknokkelen. De stabiliserer dermed leddhodet til overarmsknokkelen inn mot leddskålen på skulderbladet.

AC-leddet

AC-leddet er en forkortelse for akromioklavikulærleddet (=Articulatio  acromioclavicularis). Dette er leddet mellom skulderbladet og kragebenet. Kraftige leddbånd (ligamentum coracoclaviculare og coracoacromiale) begrenser leddets bevegelighet. Det er med andre ord et forholdsvis stivt ledd, og har en viktig stabiliserende funksjon i overgangen mellom armen og kroppen. AC-leddet er svært utsatt for skader ved fall på og slag mot skulderen.

Articulatio sternoclavicularis

Leddet mellom kragebenet og brystbenet (sternum) heter sternoklavikularleddet og er det eneste ekte leddet som forbinder skulderbuen med overkroppen (truncus).

Scapulothorakalleddet

Scapulothorakalleddet er leddet mellom skulderbladet (scapula) og brystryggen. Leddet er uten leddflater eller kapsel og kategoriseres som et falskt ledd. Dette leddet stabiliseres utelukkende dynamisk av omkringliggende muskulatur.

Skulderens muskler

Det er flere lag med muskulatur omkring skulderbuen, totalt 14 muskler, hvor de store musklene sitter ytterst og dekker de mindre musklene. Det er også viktig å merke seg at musklene har et komplekst samspill for å utføre bevegelser, og ikke jobber alene.

Rotatormansjetten

For at rotatormansjetten (også kalt«rotatorcuffen») skal fungere optimalt og stabilisere glenohumeralleddet, må skulderbladet (scapula), som er festepunkt for muskulaturen, være stabil. Musklene deltoideus, supraspinatus, infraspinatus og subscapularis, hjelper til å stabilisere leddhodet godt inn mot leddskålen ved bevegelser, eller belastning av armen, og er derfor også av sentral betydning for glenohumeralleddets funksjon.

• Deltoideus (kappemuskelen) dekker skulderen som en kappe. Utspringet går fra spina scapula og fester på øvre del av overarmen.
  Hovedbevegelser: Abduksjon, innad- og utadroasjon (avhengig av hvilken del av muskulaturen som aktiveres).
• Supraspinatus springer ut fra øvre del av skulderbladet (fossa supraspinata) og festes på øvre del av overarmen (tuberculum majus).
  Bevegelser: Abduksjon av arm
• Infraspinatus springer ut fra området under spina scapula og fester på overarmen.
  Bevegelser: Utadrotasjon.
• Subscapularis springer ut fra den fremre siden av scapula (vender inn mot kroppen) og fester på den øvre delen av overarm.
  Bevegelser: Innadrotasjon.

De øvrige musklene

Det er totalt 14 muskler festet til skulderbladet (scapula). Av disse er m. trapezius og m. serratus anterior blant de viktigste bidragsyterne til både bevegelse og stabilitet i scapulothorakaleddet.

M. trapezius

M. trapezius er formet som en trekant og utspringer fra syvende halsvirvel til tolvte brystvirvel, samt fra bakre del av skallen. Overflaten på muskelen er sammenhengende, men deles inn i en øvre-, midtre- og nedre del, avhengig av hvor fibrene er festet. De øvre fibrene fester seg ytterst på kragebenet, mens de midtre og nedre fibrene fester seg skulderbladet.

M. serratus anterior

M. serratus anterior utspringer fra de ni øverste ribbein og fester seg på baksiden av skulderbladet. M. trapezius og m. serratus anterior arbeider sammen som et kraftpar og bidrar til bevegelse og stabilitet av skulderbladet. 

• Trapezius springer ut fra nederste bakre del av bakhodet og ned til tolvte thoracale ryggvirvel, og den fester seg på laterale del av kragebeinet, på skulderhøyden (acromion) og på spina scapula.
  Bevegelser: Øvre del hever skulderbladene, midte del trekker skulderbladene sammen, og nedre del trekker skulderbladene nedover.
• Serratus anterior (sagemuskelen) springer ut fra 1.-9. ribbe, og fester på den mediale kanten av scapula.
  Bevegelser: Roterer scapula ved abduksjon og fleksjon av arm, abduksjon (skyver skulderbladet fra hverandre og fremover).
• Teres major springer også ut fra nedre laterale kant av scapula og fester på øvre del av overarm.
  Bevegelser: Innadrotasjon, adduksjon, ekstensjon.
• Teres minor utspringer fra nedre laterale kant av scapula og fester på øvre del av overarm.
  Bevegelser: Utadrotasjon.
• Rhomboidene springer ut fra syvende cervikale ryggtagg til femte thoracale ryggtagg og fester på den mediale kanten av scapula. Ligger under trapezius muskulaturen.
  Bevegelser: Trekker sammen- og stabiliserer skulderbladene, hjelper til ved adduksjon av arm.
• Pectoralis major (den store brystmuskelen) springer ut fra brystbeinet og kragebeinet og fester på øvre del av overarmen.
  Bevegelser: Adduksjon og innadrotasjon av arm.
• Pectoralis minor (den lille brystmuskelen) springer ut fra 3.-5. ribbe og fester på processus coracoideus (ravnenebbet).
  Bevegelser: Trekker skulderbuen fremover og nedover.
• Biceps brachii har to sener og springer ut fra scapula, den ene rett over leddskålen og den andre fra processus corocoideus (ravnenebbet), og fester på øvre del av underarmen (radius og ulna) nær albuen.
  Bevegelser: Supinerer underarmen (vri underarm utover slik at håndflate vender opp), flekterer albueledd og bidrar noe i fleksjon/fremoverføring av arm i skulderledd.
• Latissimus dorsi (den brede ryggmuskelen) springer ut fra ryggvirvlene (fra sjette thoracale virvel ned til sakrum/bekkenet) og fester på den øvre delen av overarmen.
  Bevegelser: Ekstenderer/strekker armen bakover, adduserer og innadroterer armen. Drar skulderen bakover og nedover og holder skulderbladet inn mot brystkassen.
• Triceps brachii springer ut ved nedre del av leddskålen (skulderbladet) og fra øvre del av overarmen, og festes på baksiden av underarmen ved albuen (ulna).
  Bevegelser: Ekstenderer/strekker albuen.