Langrenn

Løperkne

Løperkne er kanskje bedre kjent som runner’s knee. Som navnet antyder, er tilstanden vanlig blant de som løper mye.

Løperkne forekommer ofte i idretter som innebærer mye bøy og strekk av kneet. Syklister er derfor utsatt. Det er heller ikke uvanlig blant fotballspillere, håndballspillere og skiløpere. 

Som ved noen andre typer overbelastningsproblemetikk, er ikke dette en spesifikk diagnose, men heller en samlebetegnelse for smerter på utsiden av kneet. Det finnes mange teorier om hvordan og hvorfor smerten oppstår. Forskningen er altså sprikende. Man er derimot enige om at løperkne er noe man kan bli kvitt med rett behandling.

På utsiden av hoften ligger en sterk og tykk senestruktur som heter tractus iliotibialis. Også kalt iliotibialbåndet. Denne fester seg på utsiden av kneet. Teorien har lenge vært at dette båndet skaper en gnisning når kneet bøyes og strekkes for ofte, uten tilstrekkelig med hvile. Det har vært antatt at denne gnisningen kan føre til en betennelse i en slimpose, og dette kan være smertefullt. Nyere forskning sår imidlertid tvil om denne teorien. Uavhengig av årsak: Sluttresultatet er smerte.

Hva forårsaker løperkne?

Hovedårsaken til at man utvikler løperkne er mest sannsynlig brå endringer i treningsvaner. Dette kan innebære en økning i treningsmengde, -hyppighet og -intensitet. Men også bytte av underlag og løpesko har innvirkning. Kroppens tilpasningsevne er fantastisk, men treg. Et treningsprogram må ta høyde for dette, slik at treningsbelastningen ikke overgår kroppens tåleevne. 

Det finnes en rekke faktorer som kan gjøre at du har større sannsynlighet for å utvikle løperkne. For eksempel kan svakhet i hofte- og lårmuskulatur og nedsatt kroppskontroll øke belastningen på kneet. Det samme gjelder ankelleddets posisjon, nedsatt bevegelighet og løping på skrått underlag. Disse faktorene betyr ofte lite isolert sett, helt til treningsbelastningen overgår kroppens tåleevne. Da kan konsekvensen være at man utvikler tilstanden.

Visste du at?

De dyreste løpeskoene er ikke nødvendigvis de beste. Forskning antyder at det viktigste er at skoen er behagelig, ikke at den er spesialtilpasset.

Symptomer og tegn

Det er vanlig at smerten gradvis blir verre, og som regel er den lokalisert til utsiden av kneet. Smerten forsterkes gjerne under løping, og spesielt ved løping i nedoverbakke.

Et tegn...

på at man trenger hvile er om smerten vedvarer etter trening og/eller dagen etter.

Diagnose

Stilles av lege eller fysioterapeut etter en grundig undersøkelse. Her vil symptomene (nevnt over) være viktig for å stille diagnosen. MR vil kunne påvise forandringer i senevev og en eventuell betennelsesreaksjon, men det er sjelden nødvendig å bruke bildeundersøkelse.

Behandling

Tiltak som is, massasje og teip kan lindre den akutte smerten, men har liten effekt utover det. Det viktigste man gjør, er å finne den underliggende årsaken til problemet. Det kan være å identifisere risikofaktorer og se om disse kan endres.

Kroppen trenger hvile, og forskningen viser at belastningsstyring, altså å regulere hvor mye og hvor hardt man trener, er et viktig tiltak for å bli bedre. Husk at det er under hvile man bygger seg opp og blir sterkere. Ofte vil det derfor være anbefalt å midlertidig avstå fra aktiviteter eller trening som gjør vondt, og ikke være redd å å ta en fridag. Man kan likevel holde seg i god fysisk form ved å drive med annen og smertefri treningsform. Det kan være svømming eller andre treningsformer du synes er gøy. Her vil en erfaren fysioterapeut være til god hjelp.

I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt med operasjon. Da bør man ha gått en eller to runder med ikke-operativ behandling.

Retur til idrett

Har problemet vedvart en stund, tar det gjerne lengre tid før man blir bra. Det er derfor viktig å komme i gang med behandlingen tidlig.

Man anbefales ikke å gå rett tilbake til tidligere treningsmengde, for da er sannsynligheten stor for at problemet vedvarer. En gradvis opptrapping av den smerteprovoserende aktiviteten er viktig.

Forebygging

Forskningen viser...

at det er enklere å forebygge en skade enn å reparere den.

Løpeskader kan forebygges ved å benytte seg av 10 prosent-regelen.

Kne