Schlatters og Sinding-Larsens syndrom
Disse forekommer utelukkende hos barn og ungdom.
Osgood-Schlatters syndrom er vanlig blant ungdom i vekst. Det handler om smerter øverst på leggbenet.
Mindre vanlig, men med lignende smerteproblematikk, er Sinding-Larsen-Johanssons syndrom, ofte bare kalt Sinding-Larsens syndrom. Der sitter smerten rett under kneskålen.
Syndromene behandles på samme måte. Når vi likevel skiller mellom dem, er det fordi de berører ulike strukturer i kneet:
- Ved Osgood-Schlatters (Schlatters) syndrom sitter smerten øverst på leggbenet
- Ved Sinding-Larsen-Johanssons (Sinding-Larsens syndrom) sitter smerten rett under kneskålen
Vekstplater
På enden av lange ben, slik som leggbenet og lårbenet, har vi såkalte vekstplater helt til vi er utvokst. Disse vekstplatene består av brusk, og til denne brusken sitter det festet sener. Når kroppen vokser, kan disse senene dra og irritere brusken. Hvis det utsettes for overbelastning, kan det bli et smertefullt område.
En overbelastningen av vekstplatene kan føre til ekstra bendannelse i form av en liten klump. Dette er som regel helt uproblematisk, og det er vanlig å se hos dem som har Osgood-Schlatters syndrom.
Typisk hos unge i vekst
Osgood-Schlatters- og Sinding-Larsen-Johanssons syndrom er selvbegrensende tilstander som går over av seg selv, men det kan ta opptil 1 år før man er symptomfri.
Årsaker
Schlatters og Sinding-Larsens syndrom er vanlig hos idrettsutøvere i spenst- og sprintidretter, for eksempel friidrett, fotball, volleyball og basketball. De oppstår gjerne som et resultatet av gjentatt hopping og landing hos volleyball- og basketballspillere, eller ved gjentatte lange spark og skudd hos fotballspillere. Mange raske retningsendringer og brå nedbremsinger etter sprint er også ansett som medvirkende faktorer. De fremre lårmusklene har som funksjon å strekke knærne, og hovedsymptomet er smerter når disse brukes. Gutter mellom 12 og 15 år, som befinner seg midt i vekstspurten, er mest utsatt, men lidelsene kan også ramme jenter.
Diagnose
Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomer. En lege eller fysioterapeut med ekspertise på området kan stille en nøyaktig diagnose. Tilstandene kan ofte forveksles med patellofemoralt smertesyndrom (PFS), som har enkelte likhetstrekk, og som er vanligere blant jenter enn gutter. Jumper's knee er uvanlig blant ungdom og derfor ikke noe vi forventer å se i denne aldersgruppen. Røntgen bør benyttes for å utelukke andre mer alvorlige tilstander.
Behandling
Schlatters og Sinding-Larsens syndrom behandles likt. Ved oppblussing av symptomer kan is være effektivt for smertelindring, men det viktigste tiltaket er en justering av aktivitetsnivået. Det kan innebære å avstå fra visse aktiviteter som er svært smerteprovoserende i en periode, slik at symptomene får roet seg. Ofte gjelder dette løping i nedoverbakke, raske retningsforandringer, hopping og landing. Det er ikke anbefalt å tøye den fremre lårmuskulaturen, da dette påfører en ekstra belastning på det vonde området.
Det er viktig å understreke at man kan fremdeles være aktiv selv om man har disse tilstandene, men det kan være lurt å se på den totale treningsbelastningen. Da vil man se hvilke aktiviteter man bør redusere og hvilke man kan fortsette med. Det er anbefalt å få veiledning av en fysioterapeut med ekspertise på området, slik at man kan få hjelp til å opprettholde deltagelsen i idretten man er aktiv i. Det er også anbefalt å samarbeide med trener(e).
Langtidsutsiktene er gode, og det er svært sjelden nødvendig med operasjon. Det er viktig at idrettsutøveren har realistiske forventinger til rehabiliteringsprosessen. Gode rutiner for å håndtere symptomer, samt evne til å tilpasse treningsmengde og hyppighet vil være nødvendig under hele rehabiliteringsperioden.
Vær ærlig
Det er ingen god idé å ignorere symptomer. Å presse seg gjennom smerten eller maskere den med smertestillende medikamenter (NSAIDs) vil i de aller fleste tilfeller forlenge rehabiliteringen.