Roing

Tretthetsbrudd i ribbein

Tretthetsbrudd, også kalt stressfraktur, er en belastningsskade. Det er en skade det er viktig å avdekke tidlig, slik at man unngår videre nedbrytning av beinvevet.

Betegnelsen tretthetsbrudd kan være litt forvirrende, for det er ikke snakk om et «vanlig» brudd der benet brekker i to. Begrepets brukes om et svakt punkt eller område i benstrukturen som brukes når benet brytes ned raskere enn det klarer å reparere seg selv.

For å få et forestilling av hvordan en slik skade kan arte seg, kan man tenke seg en blyant eller trepinne som er bøyd slik at den har begynt å svikte, men uten at den er knekt. Slik er det også med tretthetsbrudd. Benet er ikke knekt av, men det står i fare for å gjøre det.

Risikofaktorer

At treningsmengden økes mye over kort tid er den største risikofaktoren for å utvikle et tretthetsbrudd i et eller flere ribbein. Utførelse av teknikk er en annen viktig faktor. Feil utførelse av robevegelsen og dårlig kontroll av skulderbuen øker risikoen for utvikling av en skade. Lave verdier av kalsium og vitamin D påvirker tettheten i beinstrukturen og kan på den måten øke risikoen for skade. Kvinner er mer utsatt for tretthetsbrudd enn menn fordi kvinner de har lavere beinmasse og med alder får lavere beintetthet. 

Symptomer og tegn

Ubehag i et eller flere ribbein kan være tidlig symptomer på et tretthetsbrudd. Det vanligste stedet med smerter er på siden av den fremre delen av brystet. Hvis man fortsetter å trene med ubehaget øker smertene i intensitet. Smerten er som oftest verst ved dype innpust, hosting eller nysing. Smertene forverres av aktivitet og blir bedre ved hvile.

Diagnose

Det er viktig å avdekke et tretthetsbrudd tidlig slik at man unngår videre nedbrytning av benvevet. Diagnosen stilles av lege. I den tidlige fasen vil man ofte ikke kunne se noe på vanlige røntgenbilder, og MR er derfor det beste for å bekrefte diagnosen.

Behandling

For å unngå en slik skade er forebygging den beste medisinen. Det er helt avgjørende å ro med riktig teknisk utførelse for å unngå en slik skade. Jo lengre du trener med smerter, jo lengre tid tar det før man kan trene for fullt igjen. Teiping eller is kan hjelpe med å redusere smerter, men for at bruddet skal gro må det ha avlastning.

Retur til idrett

Hvor lang tid det tar å komme tilbake til full idrettsaktivitet avhenger av hvor lenge utøveren har trent med smerter. Det kan ta fra to til mer enn åtte uker å bli helt bra igjen.