Tretthetsbrudd i ryggsøylen

Stressfraktur eller et tretthetsbrudd er en belastningsskade som kan oppstå hos unge utøvere som driver med mye ensformig og repetitiv aktivitet. Stressfraktur er ikke det samme som et «vanlig» brudd der et ben brekker i to.

Begrepet brukes om et svakt punkt eller område i benstrukturen der benvev brytes ned raskere enn det klarer å reparere seg selv. Skaden er viktig å avdekke tidlig, slik at man unngår et fullstendig brudd.

Det er estimert at 5-8 % av den generelle befolkningen har tilstanden. Den er tre ganger vanligere hos menn enn hos kvinner. Opptil 50 % av unge med ryggsmerter har en stressfraktur i ryggsøylen.

Årsak

Tidligere har man trodd at tilstanden er arvelig eller medfødt, men denne teorien har man gått bort ifra. Som beskrevet over, viser det seg at stressfrakturer mest sannsynlig oppstår på grunn av ensformig og repetitiv belastning av ryggsøylen.

Ungdom i vekst er særlig utsatt, ettersom deres benstruktur enda ikke er ferdig utviklet. Skaden er oftest sett i idretter som bryting, dans, turn, tennis, roing, vektløftning, stuping og spydkast. Disse idrettene innebærer mye bakoverbøy, fremoverbøy og rotasjon i ryggen. En stressfraktur kan også oppstå på motsatt side av der hovedaktiviteten foregår. Hos en høyrehendt tennisspiller kan vi for eksempel observere stressfrakturen på venstre side.

Symptomer og tegn

Ryggsmerter som forverres ved aktivitet. Særlig når utøveren strekker og roterer i ryggen. Smerten kan være lokalisert til en side, men av og til vil den også stråle ned i seteregionen. Det virker kanskje rart, men man kan ha en stressfraktur uten smerte og ubehag.

Diagnose

En stressfraktur i ryggsøylen er vanskelig å avdekke ved en klinisk undersøkelse hos lege eller fysioterapeut. Om smerten nylig har oppstått er det ikke sikkert at røntgen kan avdekke bruddet heller. Om man likevel mistenker et brudd når røntgenundersøkelsen er normal, bør man bruke annen bildediagnostikk som MR for å bekrefte diagnosen. Om en ung utøver har vondt i ryggen bør tilstanden mistenkes.

Behandling

Utøveren skal tas ut av idretten som har forårsaket tilstanden i minst 12 uker. Dette er uavhengig om smerten blir borte i løpet av denne perioden. Benvevet må få tid til å gro. I mellomtiden kan utøveren holde seg i form ved å utføre alternative, smertefrie treningsformer. For eksempel sykling, svømming og generell styrketrening. 

For noen utøvere kan det være hensiktsmessig å sjekke ernæringsstatus ved en blodprøve. Lave verdier av kalsium og vitamin D påvirker tettheten i beinstrukturen og kan på den måten øke risikoen for tretthetsbrudd. Tiltak i forhold til kosthold og kosttilskudd bør da iverksettes. I visse tilfeller kan det også være en idé å jobbe med teknikkjustering. En justering i teknikk kan endre belastningen og dermed avlaste benvevet. 

Retur til idrett

Stadiet bruddet befinner seg i og bruddstedet er viktigere for prognosen enn valg av behandling. Det er avgjørende med en tidlig diagnose for å ivareta utøveren og sikre en trygg retur til idrett. Dette tar minimum 12 uker.