Kunstgress eller naturgress? Hva vet vi om risiko for fotballskader ved spill på kunstgress?
I 1977 ble de to første norske kunstgressbanene anlagt i Harstad og på Jordal i Oslo. De var begge 1. generasjons kunstgressbaner med liten grad av støtdemping og derfor harde å spille fotball på.
Kunstgressbanene har bedret seg vesentlig siden den gang til dagens 3. generasjons kunstgress baner med FIFA **. Disse banene holder meget høy kvalitet og er godkjent for kamper i Champions League og EM og VM kvalifiseringskamper.
Siden 2000 har det bare blitt anlagt 3. generasjons kunstgressbaner i Norge og per mai 2016 er det ca. 1050 kunstgress 11'er baner og drøyt 460 7' og 9'er kunstgressbaner. Til sammenligning har det vært bygget 1-2 gressbaner per år de siste 5 årene i Norge.
Hva vet vi om kunstgressbaner og fotballskader?
Det har vært gjennomført en rekke undersøkelser for å se om det er større sannsynlighet for å skade seg ved fotballspill på 3. generasjonskunstgressbaner sammenlignet med naturgress. Konklusjonen fra hele 9 undersøkelser gjennomført på europeisk elite senior, amerikansk college- og ungdomsspillere av begge kjønn, er at det ikke er noen forskjell i risiko for skade mellom kunstgress og naturgress.
En undersøkelse fra mannlig skandinavisk elitefotball fant at klubber som hadde kunstgress på sin hjemmearena hadde flere skader og særlig belastningsskader enn klubber med naturgress. I en annen undersøkelse ble det imidlertid ikke funnet en sammenheng mellom hyppig skifte av underlag mellom kunstgress og naturgress og forekomst av belastningsskader hos mannlige eliteseriespillere i Norge og Sverige.
Vi er trygg på følgende:
Vi kan med stor grad av sikkerhet slå fast at barn og unge som spiller fotball på kunstgress ikke utsetter seg for økt risiko for skader.