Quadricepsstrekk

Strekk i quadriceps er spesielt vanlig i en idrett som fotball, og det er flere som må stå over kamper som følge av denne strekkskaden enn som følge av strekk i hamstring (baksiden av låret) og lysken.

Det er noen forhold som kan være mulige risikofaktorer for strekk i fremsiden av låret

• At man føler seg utmattet
• Muskelsvakhet eller forskjell i styrkeforhold mellom muskulaturen foran og bak på låret
• Aktiviteter med mye sprint og mange spark
• At man har hatt en strekkskade tidligere

Quadriceps består av fire muskler, og det er rectus femoris som er mest utsatt for strekkskader. Dette er den eneste muskelen som passerer to ledd, nemlig hofte- og kneleddet. 

Skademekanisme

I fotball skjer strekkskader ofte i nedbremsingsfasen etter en sprint, ved at man tar enten for korte eller for lange steg. Skaden oppstår også ved sprint, hopp og spark.

Typer

Vi skiller mellom to typer strekkskader ut ifra hvor de oppstår

• Type 1. Lengst ned på låret, i overgangen mellom muskel og sene ved kneet. Dette er den vanligste skaden, og den kalles distal strekk.
• Type 2. Oppstår der muskelen springer ut. Denne skadetypen er så lite vanlig at den ikke vil bli gått nærmere inn på her.

Type 2 har en lengre rehabiliteringsperiode og dårligere prognoser enn type 1.

Distal strekk

Et vanlig tegn på strekk er en akutt smerte foran på låret i forbindelse med aktiviteter som krever kraftig muskelsammentrekning. Vanlige symptomer er smerte og ømhet i det skadde området når man tøyer ut, og når man strekker ut kneet med motstand.

Hvis strekkskaden er kraftig nok, kan muskelen bli revet helt av. Da vil man ofte kunne se hevelse og misfarging. Det vil også være mulig å kjenne et søkk i muskulaturen, samt en «klump» ved søkket. Totale avrivninger blir bra uten operasjon, og gir sjelden problemer på sikt.

Behandling

Det er viktig å sette i gang med behandling etter PRICE-prinsippet med en gang skaden inntreffer. Se lenke til akuttskadebehandling lår. Utøveren bør oppnå full, smertefri bevegelighet så fort som mulig. Dette kan prøves ut på en ergometersykkel etter et par dager. Deretter rettes søkelyset mot å hindre tap av muskelstyrke. Dette gjøres med et strukturert rehabiliteringsprogram som tilpasses hvor langt utøveren er kommet i rehabiliteringsprosessen. I begynnelsen er det anbefalt lav motstand og et høyt antall repetisjoner med konsentriske styrkeøvelser (se faktaboks). Motstanden økes gradvis. Etter hvert kan programmet også inkludere eksentriske øvelser.

I mellomtiden bør utøveren holde seg i form med alternativ trening, slik som svømming og sykling. Så snart skaden tillater det, bør man sette i gang med trening som er spesifikk for trening som retter seg direkte mot idretten man driver med.

Strekkskader foran i låret har en tendens til å «slå seg opp», altså skje igjen. Det er derfor viktig at utøveren utfører kontinuerlig skadeforebyggende trening. I den forebyggende treningen bør man fokusere på fleksibilitet, konsentrisk og eksentrisk styrking av hoftebøyer, hoftestrekker og knestrekker, samt stabilitetstrening av kjernemuskulatur.

Når man går tilbake til idrett er det lurt å legge på en aktivitetsteip. Se lenke til aktivitetsteip lår med videoinstruksjon.