Lyskestrekk
Den som har fått en lyskestrekk, er som regel ikke i tvil om hva som har skjedd. I flere idretter, som fotball og ishockey, er det en av de vanligste strekkskadene. Det er også en skade det er viktig å ta på alvor.
Den vanligste akutte skaden i bekken, lyske- og hofteregionen er en strekk i en av musklene som ligger på innsiden av låret. Disse musklene kalles, med en fellesbetegnelse, adduktorgruppen. De har som oppgave å føre benet innover og stabilisere hoften.
Muskelfibrene rives helt eller delvis over ved en strekk. På fagspråket kalles dette en hel eller delvis ruptur. Strekkskader forekommer hyppigst i adduktor longus muskelen.
Skademekanisme
Akutte skader i lysken oppstår gjerne i forbindelse med skudd, retningsforandringer og taklinger.
Symptomer og tegn
Etter en strekk er det vanlig med smerter i lysken. Hvis skaden er stor, kan det i tillegg oppstå smerter på innsiden av låret. Smertene kommer tilbake hvis spilleren fortsetter aktiviteten. Det kan også oppstå en hevelse over det skadde stedet, og i noen tilfeller blåmerker. Dette skjer gjerne to eller tre dager etter skaden.
Ved en totalruptur, altså hvis muskelfibrene er revet helt over, kan smerten paradoksalt nok være mindre enn når skaden er mindre alvorlig. Det er totalrupturer som oftest gir blåmerker.
Diagnose
Diagnosen stilles av lege eller fysioterapeut på bakgrunn av en beskrivelse av hendelsesforløpet, symptomer og tegn. Den som undersøker, kan fremprovosere smerte ved å trykke på det skadde området. Når lyskemuskulaturen strammes mot motstand, vil spilleren gjerne oppleve smerter og redusert kraft. MR eller ultralyd kan være nyttig for å fastslå omfanget av skaden, men det holder som regel med en klinisk undersøkelse.
Risikofaktorer
Tidligere lyskeskade øker risikoen for å pådra seg en lyskestrekk. Andre risikofaktorer for lyskestrekk er nedsatt styrke og manglende idrettsspesifikk trening. Nyere forskning viser at risikoen for skade er lik uansett spillenivå, og dermed at utøvere på elitenivå ikke har en ekstra stor risiko.
Behandling
Rett etter en akutt skade skal det igangsettes PRICE-behandling. Ibux, Voltaren eller andre NSAIDs (Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler) kan forsinke kroppens egen måte å reparere seg selv på. Den inflammatoriske prosessen, som oppstår etter en skade, er en viktig del av kroppens eget reparasjonssystem. NSAIDs medikamenter forstyrrer den inflammatoriske prosessen, og kan resultere i at kroppen bruker lenger tid på å lege seg selv.
ikke operasjon
Kirurgisk behandling er ikke anbefalt, selv ved en totalruptur.
Utøveren må begynne med øvelser som trener den skadde muskulaturen, så snart smertene begynner å avta. For å kunne returnere til idretten, er det nødvendig med en gradvis progresjon. Utøveren må følges opp nøye, og bør hele tiden trene uten eller med bare minimale smerter. Hvis progresjonen er for rask, kan det lett oppstå nye rupturer i arrvevet i muskelen, og problemet kan da bli langvarig.
Etter tre til fire dager kan utøveren ofte begynne med varsom tøying og bevegelighetstrening. De skadde musklene aktiveres med stadig økende bevegelsesutslag og mange repetisjoner. Styrketreningen økes gradvis til full belastning. Balansetrening av hofte- og lyskemuskulatur kan igangsettes så snart smertene tillater det.
Målet er å oppnå full muskellengde og muskelstyrke før utøveren returnerer til idrett. I tillegg må utøveren gjennom en periode med kontrollert og øvelsesspesifikk trening i den relevante idretten før vedkommende går tilbake til full trening og konkurranse.
Variert trening
For å opprettholde best mulig generell styrke og kondisjon i løpet av rehabiliteringen, bør utøveren ta i bruk alternative treningsformer.
Personer som trener seg opp etter en lyskestrekk, tåler vanligvis sykling og svømming godt – men bør unngå brystsvømming, da dette er en belastning for lyskeregionen. Løping på tredemølle og flatmark pleier også å fungere fint. Utøveren kan begynne med generell styrketrening for resten av kroppen så snart det kan utføres uten lokale smerter i lyskeregionen.
Retur til idrett
Etter akutte strekkskader i lysken er det stor forskjell i rehabiliteringstid. Hvor lang tid det tar, avhenger av hvor stor skaden er og om den sitter i muskel eller sene. Seneskader tar lengst tid, og i utgangspunktet tar det minst tre til seks uker.
Hvis det er en større blodansamling som blir liggende inne i muskelbuken, kan det ta vesentlig lenger tid, opptil 12 uker er vanlig å beregne. Det er viktig å være tålmodig og forsiktig i starten. Hvis smertene ignoreres, er det en betydelig risiko for at skaden kan utvikles til en vedvarende, smertefull tilstand som det blir vanskelig å behandle.