Tretthetsbrudd
Tretthetsbrudd, også kalt stressfraktur, er en belastningsskade. Utøvere som driver med løping og hopping er utsatt. Det er en skade det er viktig å avdekke tidlig, slik at man unngår videre nedbrytning av beinvevet.
Betegnelsen tretthetsbrudd kan være litt forvirrende, for det er ikke snakk om et «vanlig» brudd der benet brekker i to. Begrepets brukes om et svakt punkt eller område i benstrukturen som brukes når benet brytes ned raskere enn det klarer å reparere seg selv.
For å få et forestilling av hvordan en slik skade kan arte seg, kan man tenke seg en blyant eller trepinne som er bøyd slik at den har begynt å svikte, men uten at den er knekt. Slik er det også med tretthetsbrudd. Benet er ikke knekt av, men det står i fare for å gjøre det.
Vanligst i leggen
Leggbena kalles tibia og fibula. Tibia er det kraftige leggbenet, og fibula er det smalere. Opptil 50 % av alle tretthetsbrudd i kroppen oppstår i et av disse, og vanligst er det at skaden oppstår tibia, som bærer 90 % av vekten som benet belastes med.
Risikofaktorer
Endrede treningsvaner er den vanligste årsaken til stressfrakturer, for eksempel ved at
- treningsmengden økes mye over kort tid
- man begynner å trene igjen etter skade eller sykdom
- man bytter treningsunderlag
Det er flere faktorer som i kombinasjon med overbelastning øker risikoen for tretthetsbrudd. Kvinner er mer utsatt for tretthetsbrudd enn menn fordi kvinner de har lavere beinmasse og med alder får lavere beintetthet. Lav muskelstyrke og muskulær utholdenhet resulterer i høyere støtbelastning i leddene og økt belastning på skjelettet. Lave verdier av kalsium og vitamin D påvirker tettheten i beinstrukturen og kan på den måten øke risikoen for skade.
Symptomer og tegn
Hovedsymptomet er smerter i leggen ved belastning, og at dette blir verre og verre under trening. I den tidlige fasen forsvinner smerten ved hvile. Etter hvert får man smerte i dagligdaglige aktiviteter. Noen ganger kan man identifisere smerten til et spesifikt punkt, men ikke alltid.
Diagnose
Det er viktig å avdekke et tretthetsbrudd tidlig slik at man unngår videre nedbrytning av benvevet. Noen ganger kan nedbrytingen gå så langt at benet brekker helt av.
Diagnosen stilles av lege eller fysioterapeut. I den tidlige fasen vil man ofte ikke kunne se noe på vanlige røntgenbilder, og MR er derfor det beste for å bekrefte diagnosen.
Behandling
Behandlingen av tretthetsbruddet avhenger av hvor det sitter. Noen ganger sitter det i en såkalt høyrisikosone, og da er det nødvendig med total avlastning med krykker i flere uker. Det kan også være nødvendig å operere. Andre ganger kan belastningen styres etter smerten.
Trening som ikke involverer vektbelastning, er tillatt. I avlastningsperioden er det viktig å kartlegge mulige årsaker, slik som løpsteknikk, skotøy og ernæring, samt å lage en plan for hvordan treningen gradvis skal trappes opp igjen. For noen utøvere kan det være hensiktsmessig å sjekke ernæringsstatus ved en blodprøve. Kosttilskudd har vist å være effektive tiltak for å optimalisere benhelsen. En mykere løpestil med kortere løpssteg, roligere tempo og kortere økter kan være forebyggende.
Prognose
Prognosen er som regel god. Ved tidlig diagnose og passende avlastning vil de aller fleste tretthetsbrudd i leggen leges, og utøveren kan gjenoppta sitt tidligere aktivitetsnivå.