Kompartmentsyndrom

Leggen deles inn i fire deler, eller såkalte compartments. Hvert kompartment inneholder muskler, blodårer og nerver. Disse er igjen omskanset av en tykk, nærmest ubøyelig struktur som heter muskelfascia.

Under trening strømmer blod til muskulaturen, og dette fører til at innholdet i et kompartment øker i størrelse. Om trykket blir for stort i forhold til plassen, kan det resultere i at musklene ikke får nok oksygen. Noen opplever dette som smertefullt, andre ikke – uten at man helt vet hvorfor.

Ikke akutt

Det er viktig å understreke at vi i denne artikkelen ikke snakker om akutt kompartmentsyndrom. Dette regnes som et alvorlig medisinsk nødstilfelle, og oppstår gjerne umiddelbart etter en akutt skade. Som oftest oppstår det etter et brudd, men det kan også komme etter et kraftig støt mot muskelen. Ikke-akutt kompartmentsyndrom kommer derimot gradvis over tid.

Tilstanden er vanlig blant idrettsutøvere som driver med løp- og hoppidretter, for eksempel friidrett, håndball og fotball. Menn og kvinner under 30 får det oftest.

Risikofaktorer

Det finnes noen faktorer som kan gjøre at man har større sannsynlighet for å utvikle tilstanden. En teori er at repetitiv eller ensidig trening kan være en utløsende faktor. Spesielt hvis man driver med mye aktivitet der leggen fungerer som støtdemper mot underlaget, uten å få tilstrekkelig med hvile. Disse faktorene betyr ofte lite isolert sett, helt til treningsbelastningen plutselig overgår hva kroppen tåler.

Symptomer og tegn

Smertene er ofte krampelignende. Etter hvert som man har hatt problemet en stund, klarer man ofte å forutsi når dette skal skje. Hvis man ofte løper en fast runde, kan smertene oppstå på et gitt tidspunkt eller et spesifikt sted i løypa. Det er vanlig at smertene gradvis blir verre underveis i økten, men at de forsvinner når man man har stoppet treningen. Jo lenger problemet har vedvart, jo lenger tid tar det før de går over.

Smertene oppstår gjerne i forskjellige deler av leggen, avhengig av hvilket kompartment det er snakk om. Musklene føles stramme og ømme. Hvis trykket blir veldig stort, kan også nerver miste blodtilførselen midlertidig. Dette kan gi en følelse av prikking og stikking eller nummenhet, i noen tilfeller også muskelsvakhet.

Diagnose

Lege eller fysioterapeut gjør en grundig undersøkelse. Her vil symptomene (nevnt over) være viktig for å stille diagnosen. I og med at kompartmentsyndrom er en relativt sjelden tilstand, vil man ofte prøve å utelukke andre ting først, for eksempel medial tibialt stressyndrom (benhinnebetennelse) og tretthetsbrudd. Det finnes også leggplager, for eksempel hos skøyteløpere, som ligner på kompartmentsyndrom, men som likevel ikke faller inn under denne diagnosen.

Det er uvanlig å ha vondt når man ikke trener. Undersøkelsen gjøres derfor ofte etter en løpetur eller smerteprovoserende trening. For å påvise tilstanden må man i noen tilfeller måle trykket i et kompartment. Da finner man at det er høyere enn det som anses som normalt.

Behandling

I tidlige stadier anbefales avlastning og tøying av leggmuskulaturen, samt en kort hvileperiode. Disse tiltakene kan lindre symptomer, men har liten effekt utover det. Det viktigste man gjør er å finne den underliggende årsaken til problemet. Det kan være å identifisere risikofaktorer og se om man kan endre disse.

Utøveren bør unngå belastning som provoserer frem symptomene i inntil 3 måneder, og deretter gradvis gjenoppta treningen. Utfordringen er å finne ut hvordan dette skal gjøres. for noen innebærer det bedre oppvarming, andre har god effekt av å endre underlaget de løper på. Det kan være lurt å ta kontakt med en fysioterapeut, som kan bistå. Før det er aktuelt med operasjon, bør man ha gått en eller to runder med ikke-operativ behandling.