Akillestendinopati
Gjentatte belastninger over tid utsetter akillessenen for belastningsskade, og dette kan føre til akillestendinopati. Utøvere som driver med løping og hopp, er spesielt utsatt.
Akillestendinopati ble tidligere kalt «senebetennelse i akillessenen», men siden det ofte ikke er snakk om noen betennelse, bruker vi i dag i stedet betegnelsen tendinopati. Det kan forenklet forklares som «smertefull sene».
Akillestendinopati oppstår gjerne i perioder der treningsintensiteten eller treningsvolumet trappes opp. Endring av treningsunderlag eller sko kan muligens også spille inn.
Andre risikofaktorer er tidligere skade, høy BMI, diabetes, høyt kolesterol, genetisk risiko, tidligere bruk av steroider, høy alder og leddgikt.
Kroppens sterkeste
Akillessenen er felles for de bakre leggmusklene gastrocnemius og soleus, og det er den sterkeste og tykkeste senen i menneskekroppen.
Symptomer og tegn
Symptomene varierer fra utøver til utøver. Vanligvis kjenner man morgenstivhet, smerte og ømhet i senen under eller etter aktivitet. Symptomene kommer oftest gradvis, men kan oppstå akutt etter en rask økning i treningen. Mange har akillesproblemer i flere måneder eller år. Det er viktig å ikke ignorere smerten, men heller gå til lege eller fysioterapeut for undersøkelse.
Diagnose
Det er flere tilstander som kan ha samme symptombilde som akillestendinopati. For å kunne få riktig behandling, er der derfor viktig at en lege eller fysioterapeut stiller korrekt diagnose. Ultralyd eller MR-bilder kan være nyttig for å stille diagnosen.
Behandling
Et systematisk treningsprogram er den viktigste behandlingen. Eksentrisk trening (der man trener leggmusklene samtidig som de forlenges), har vist gode resultater for akillestendinopati. Programmet består av øvelser to ganger daglig i 3 til 6 måneder, og styres av fysioterapeut. I denne perioden må idrettsaktivitet tilpasses smerten. Litt smerte er greit, men smerten bør holdes under 4–5 på en skala fra 0 til 10 (både under og etter trening).
I noen få tilfeller der treningsbehandling ikke gir effekt, er operasjon eller andre behandlingsformer (f.eks. injeksjoner) nødvendig.
Prognose
Med riktig behandling kan de aller fleste gå tilbake til tidligere aktivitetsnivå.