Ryggsmerter

Rundt 85 % av befolkningen vil på ett eller annet tidspunkt få ryggsmerter. Omtrent alle blir bra i løpet av tre måneder. Cirka halvparten vil få tilbakefall, mens noen få ender opp med langvarige smerter. Ryggsmerter er vanlige i idretter som for eksempel langrenn, roing og tennis, og går ofte ut over idrettsprestasjonene.

Årsaker

98 % av akutte ryggsmerter mangler en klar årsak. Noen ganger kan de oppstå på grunn av en bestemt hendelse, for eksempel slag, spark eller fall, mens andre ganger vet man ikke hva de kommer av.

Mye smerte betyr ikke nødvendigs stor skade, og to utøvere kan ha den samme skaden og oppleve den forskjellig. En av grunnene til dette er at det er mange faktorer som påvirker ryggen, blant annet aktivitetsnivå, søvn, humør, bekymringer, stressnivå, tidligere erfaringer med skader, samt hvordan man håndterer smertene. Til sammen gir disse faktorene ulike forutsetninger for hvordan smerten oppleves.

Nervesystemets evne til å regulere

Nervesystemet vårt har evnen til å regulere hvor mye smerte vi føler. Hos mennesker med langvarig smerteproblematikk har man observert at nervesystemet kan bli overfølsomt. Det betyr at man faktisk kan oppleve smerte selv etter at vevet er leget.

Symptomer og tegn

Hovedsymptomet er en smerte som blir verre ved bevegelser der man bruker ryggen. Det er ikke uvanlig at smerten kan stråle nedover til lår og seteregion, uten at dette betyr at det er trykk på en nerve.

Diagnose

En god, systematisk undersøkelse hos lege eller fysioterapeut vil bidra til å utelukke alvorlig sykdom. Kun 1–2 % av ryggsmerter har en underliggende årsak som er alvorlig.

Forskningen viser oss at aldersrelaterte vevsforandringer er helt normalt. Det betyr med andre ord at MR- og røntgenbilder kan vise «skader» også hos dem som er helt symptomfrie. Av den grunn bør man derfor være forsiktig med å stole for mye på bildediagnostikk, og utvise forsiktighet med å henvise til dette for tidlig (før 6 uker) med mindre det er klar mistanke om alvorlig sykdom eller skade. 

Behandling 

Hvis man får akutte ryggsmerter, kan det være lurt å tilpasse smertefulle aktiviteter de første dagene. Deretter er det viktig å gjenoppta aktivitet for å bli bra. I begynnelsen er det helt normalt og ufarlig at man opplever noe smerte når man er i bevegelse. Når alvorlig sykdom er utelukket, er det viktig å ha en god plan for å gradvis komme tilbake på det aktivitetsnivået man ønsker. Ta kontakt med en fysioterapeut hvis du er i tvil om hvor mye aktivitet du tåler.

Passive behandlingsteknikker, som massasje, mobilisering og manipulasjon kan gi kortvarig symptomlindring, men har sjelden langtidseffekt utover det. En lege eller fysioterapeut – eller i noen tilfeller en psykolog – kan hjelpe med å øke forståelsen for tilstanden og smerten.

Forskningen viser ingen bestemte øvelser eller treningsformer som er «det beste» for behandlingen av korsryggsmerter, men trening i seg selv kan være smertelindrende fordi det gjør at kroppen skiller ut hormoner som virker smertedempende. Velg en aktivitet du trives med, og som ikke provoserer smerten vesentlig, og sørg for å begynne gradvis. Dette kan være å løpe, sykle, svømme eller drive generell styrketrening. Treningen kan gjerne planlegges i samråd med en fysioterapeut.

Operasjon blir sjelden anbefalt. Smertestillende legemidler kan hjelpe ved akutte smerter, men kan ha negative langtidseffekter. Man bør derfor konsultere fastlegen hvis det er behov for smertelindring over tid.