Må jeg til behandling?
Når bør man undersøkes av helsepersonell? Ettersom de fleste tilfeller av akutte ryggsmerter raskt går over av seg selv, er det i de sjelden ingen hast med å oppsøke lege eller manuellterapeut. Unntakene er dersom smertene skyldes en akutt skade, eller det er symptomer og tegn som gir mistanke om spesifikk ryggsykdom.
Dette kan være smerter som opptrer uavhengig av belastning eller aktivitet, ved nedsatt allmenntilstand eller ufrivillig vekttap, dersom det er kraftsvikt eller nedsatt hudfølelse i beina, eller dersom det er oppstått skjevheter i ryggen.
Undersøkelsen har som hovedmål å avdekke om det er mistanke om spesifikke rygglidelser eller foreligger tegn på at en nerverot kan være påvirket. Det betyr at undersøkelsen – i tillegg til å undersøke ryggsøylens akseforhold og funksjon - vil fokusere på om det er utstrålende smerte, kraftsvikt i bena og om hudfølelses på legger og føtter er normal.
Legen eller manuellterapeuten vil også gjøre spesielle tester, såkalte nervestrekktester, for å undersøke om isjiasnerven er påvirket.
Er spesialundersøkelser nødvendig?
Det finnes en lang rekke bildediagnostiske undersøkelser som kan være til hjelp for å undersøke pasienter med ryggsmerter, men dette er vanligvis ikke nødvendig i den første fasen. Hos unge idrettsutøvere med ryggsmerter er terskelen for å følge opp pasienten med slike undersøkelser likevel betydelig lavere enn ellers på grunn av risikoen for tretthetsbrudd i virvelbuen (spondylolyse).
Det er særlig to undersøkelser som er aktuelle ved slik mistanke, CT og scintigrafi. Undersøkelse med røntgen eller MR kan også være aktuelt dersom smertene skyldes en akutt skade.
Behandling av korsryggsmerter
Den beste behandlingen er å opprettholde et normalt aktivitetsnivå. Stabiliserende øvelser for buk- og ryggmuskulatur hjelper ikke i den første smertefulle fasen, og det er fornuftig å avstå fra treningsformer som belaster korsryggen spesifikt. Annen alternativ trening for å opprettholde utholdenhet og styrke kan man likevel oftest raskt begynne med.
Reseptfrie smertestillende anbefales i tre til syv dager, gjør det lettere å opprettholde aktiviteten og reduserer varigheten av smerteperioden.
Manipulasjonsbehandling anbefales for å redusere smerte og bedre funksjon for pasienter som trenger ekstra hjelpog som etter en tid ikke har kommet tilbake i vanlige aktiviteter. Det anbefales å anvende manipulasjon tidlig i forløpet. Senere i et forløp kan manipulasjon i kombinasjon med øvelser hos manuellterapeut benyttes som behandling.
Idrettsutøvere bør gradvis gjenoppta normal treningsaktivitet etter hvert som smertene avtar, men ikke delta i konkurranse før de tåler full trening uten smerter. Idrettsutøvere bør dessuten gjennomføre et program med stabiliserende øvelser for buk- og ryggmuskulatur, helst under veiledning av fysioterapeut, for å unngå nye episoder med ryggsmerter.
Idrettsutøvere med tretthetsbrudd bør vurderes hos spesialist. Det kan i slike tilfeller være aktuelt med bruk av korsett og spesielle treningsprogram for å bedre stabiliteten i ryggen, samtidig som det kan være nødvendig med begrensninger i normal idrettsaktivitet for å få bruddet til å gro. Utøvere med vedvarende ryggproblemer, spesifikke rygglidelser eller nerverotsmerter bør også utredes hos spesialist.
