Inneklemming
Når idrettsutøvere har vondt i lysken, kan det noen ganger skyldes trange forhold i hofteleddet.
Omtrent 20 % av befolkningen har såkalt anatomiske variasjoner i hoften. Av disse er det ca. 23 % som får plager med inneklemming.
Anatomiske variasjoner betyr at det er noe ved kroppen er «annerledes enn normalt». Det er viktig å understreke at det er svært vanlig med anatomiske variasjoner, og det trenger ikke å være noe problem. Når det snakker om anatomiske variasjoner i hoften, er det som regel snakk om ekstra benvev på lårhalsen eller i hofteskålen, som regel i det området der disse to benene festes til hverandre. Dette ekstra benvevet kan gjøre det trangt om plassen i hofteleddet, og når lårbeinet «gnisser» mot hofteskålen, fører det ofte til smerter. Risikoen for inneklemming er størst når hofteleddet bøyes, adduseres (beinet beveges innover) og roteres innover. Denne typen bevegelse er vanlige i fotball, golf og ishockey.
FAI-syndrome
På fagspråket heter lårbenet femur, og hofteskålen kalles acetabulum. Når man snakker om en inneklemming (impingement) der disse strukturene er involvert, kalles dette femoroacetabular impingement syndrome (FAI syndrome).
Følgeskader
Hvis man har inneklemming i hofteleddet, har man på lengre sikt økt risiko for å utvikle andre lidelser i hoften, slik som labrumskade, bruskdegenerasjon og artrose.
Hos idrettsutøvere som har hatt lyskesmerter over lengre tid, er det omtrent 94 % sjanse for å finne tegn på anatomiske variasjoner ved billeddiagnostikk (som for eksempel røntgen). Det er igjen viktig å understreke at det ikke nødvendigvis er de anatomiske variasjonene som skaper smertene.
Labrumskader
Akkurat som i skulderen, finnes det en bruskleppe i hoften. Skader i denne leddleppen kalles for labrumskader – dette er en relativ vanlig belastningsskade i visse idretter som fotball, ishockey og hopp.
Symptomer og tegn
De fleste har smerter i hoften og lyskeområdet, men noen har i tillegg også smerter i sete, lår, korsrygg eller kne. Det er når hoften er i bøy (fleksjon) samtidig som lårbeinet er rotert innover og krysser midtlinjen (adduksjon) at er det størst sannsynlighet for smerter. Nedsatt bevegelighet i hofteleddet er vanlig. Andre symptomer – som klikkelyder, kraftsvikt eller stivhet – kan forekomme.
Diagnose
Diagnosen stilles etter klinisk undersøkelse hos lege eller fysioterapeut.
Diagnosekriterier
– Smerte som kommer av bestemte bevegelser eller posisjoner. For eksempel når man sitter på huk - At smerten slår ut også under testing – Funn på MR/røntgen
Behandling og prognose
Man bør gjennomføre et systematisk rehabiliteringsprogram i samarbeid med fysioterapeut og trener. Utøvere som opplever smerter, bør unngå smertefulle posisjoner under trening og ellers i hverdagslivet. I de fleste tilfeller må treningsmengden reduseres og bygges opp igjen på en strukturert måte. I opptreningen bør det fokuseres på en gradvis opptrening av bevegelsesutslaget, samt nevromuskulær kontroll.
Det er gode prognoser for å komme tilbake til idrettsaktivitet, men hvis man i tillegg har andre skader eller degenerative forandringer, så påvirker det rehabiliteringsresultatet. De som ikke blir bra, kan bli henvist til ortoped for vurdering av eventuelt kirurgisk inngrep.