Les mer om de vanligste skadene
I orientering kan man få skader i alle beinas muskler og ledd, men fot og ankel er mest utsatt
Å løpe ute i naturen stiller krav til muskler i beina for å sørge for stabilitet i hvert steg på et ujevnt underlag. I løpet av en orienteringsøkt skal man lande med god kontroll i myr, gress, berg, jord og skogsløyper. Når man løper med store krav til stabilitet i alle ledd kan man få overbelastning av muskler, sener og skjelett. Ved en feillanding kan man få vridning av ankel eller kne og man kan også få strekkskader muskulært.
En god tommelfingerregel for å unngå belastningsskader er gradvis økning av treningsmengden. Mange blir ivrige og gjør "too much too soon" med for lite restitusjonstid. Men den største risikoen for å få en skade er tidligere skader. Skjelett, muskulatur, sener og leddbånd blir gradvis sterkere av trening - men man må la kroppen få tid til å bygge seg opp.
De vanskeligste skadene i orientering er:
- Overtråkk
- Hamstringsstrekk
- Quadricepsstrekk
- Lårhøne
- Plantar fascitt
- Akillessmerter
- Patellofemoralt smertesyndrom
- Løperkne
- Schallters og Sindig-Larsen syndrom
- Medialt tibialt stresssyndrom
- Tretthetsbrudd i ankel og fot
- Tretthetsbrudd i tibia og fibula