Hva med hodet...?

Både gjennom idretten og livet ellers, vil ungdom oppleve utfordringer, opp- og nedturer, og kjenne på et vidt spekter av følelser.

...

Ungdomstiden er en periode der det skjer store forandringer, både fysisk, mentalt og følelsesmessig. Dette er en fase hvor man skal forme sin egen identitet, utvikle verdier, og finne sin plass. Ungdom er mer følelsesstyrte enn voksne, og det er helt vanlig at de kan føle seg stresset, presset, nervøse, lei seg, bekymret og redde.

Fysisk sett er det store forskjeller mellom ungdom når det gjelder treningsnivå, restitusjon og utholdenhet. Mentalt er det også store forskjeller i hvordan de håndterer oppturer, nedturer og følelser. Men, akkurat som med fysisk trening, kan man trene på å bli bedre til å håndtere det mentale. 

Stress og press er naturlige deler av livet. I mange tilfeller kan det være med å påvirke oss positivt, men hvis ungdom opplever stress og press som overstiger deres evne til å takle det over tid, kan det ta overhånd og ha negative konsekvenser. Med en støttende trener eller forelder og et trygt treningsmiljø, kan idretten være en flott arena for å lære å håndtere press og stress. I noen tilfeller kan imidlertid idretten også bidra til mer press og stress enn ungdommen er i stand til å takle, og ha negative konsekvenser. 

 

Press 

Press kan komme fra egne forventninger eller fra andre, som foreldre, trenere eller venner. Hvilke forventninger ungdom setter til seg selv, hvordan de oppfatter forventninger fra andre, og hvordan de takler disse forventningene, vil variere veldig. Mange setter høye krav til seg selv og ønsker å lykkes på alle områder. Hvis forventningene blir for høye og man ikke klarer å leve opp til dem, kan det føre til selvkritikk, misnøye og følelse av mislykkethet. 

A screenshot of a video game

Description automatically generated with medium confidence
Figuren viser en stresset og presset ”meg” i midten og alle de småfigurene rundt symboliserer alle egne og andres forventninger av hvordan du skal leve, hva du skal gjøre og hvordan du skal prestere. 

Stress 

Stress er en fysisk reaksjon som kan påvirke prestasjon både positivt og negativt. Stress fører til ulike fysiske reaksjoner i kroppen vår (se figuren under) som i utgangspunktet gjør at du skjerper deg, konsentrerer deg bedre, blir mer våken og raskt får mer energi. Stress er bra for prestasjon ved moderat stress over kort tid! Hvis man over lengre tid opplever at det stilles høyere eller flere krav enn man klarer å takle, kan det gi langvarig og negativt stress. Dette kan gå utover både søvn, psykisk helse og prestasjon, og øke risikoen for skader. 

Text

Description automatically generated with low confidence

Stress påvirker skaderisiko 

Stress kan skyldes både store og små hendelser, som brudd med kjæreste, tap av en nær slektning eller mindre ting som å miste mobilen. Studier viser at økt stress over tid øker risikoen for skader. Høyt stress kan påvirke konsentrasjon, fokus og koordinasjon negativt, noe som øker risikoen for uhell og skader. Høy totalbelastning og mye stress kan også svekke immunforsvaret og øke risikoen for sykdom. 


Tiltak for å redusere stress og
kan også redusere skaderisiko
 

Det positive er imidlertid at det også er vist at «dailyuplifts», altså små situasjoner som får man til å føle glede (f.eks. at noen sier noe fint til deg eller at man føler seg «sett»), kan være med å redusere stress, og dermed også muligens redusere risikoen for skader. Det er dessuten ikke bare oppvarmingsprogrammer og styrkeøvelser som har vist seg å kunne redusere skaderisiko. Noen studier har også vist at bruk av mentale treningsteknikker som progressiv muskelavslapning og visualisering både kan redusere stress og risiko for skader. 

Hvis du er interessert i mental trening, kan du sjekke ut denne linkentil Olympiatoppen sin ressursside for mental trening hvor det vises praktiske eksempler på ulike mentale treningsteknikker 


Praktiske tips for å redusere stress i treningssammenheng:
 

• Legg trening til tider og steder som gir minst mulig stress. 
• Planlegg godt og ha faste treningstidspunkter. 
• Ha litt tid sammen før treningen starter for å omstille seg. 
• Sørg for et positivt møte med alle, og at alle føler seg sett. 
• Hvis noen virker stresset, ta en prat med dem. Dette kan være et effektivt skadeforebyggende tiltak.