Leggskader- en oversikt

Belastningsskader bygger seg opp gradvis, og kan ikke knyttes til en bestemt hendelse. Årsaken er gjerne en overbelastning over tid. Fordelen er de kan forebygges ved og blant annet tilpasse treningsbelastningen i forhold til hva kroppen orker og tåler.

Selv om akutte skader ofte oppstår uforutsett, kan de også forebygges. Les mer om skadeforebyggende trening ved å følge lenken nederst på siden.

Akutte skader

Akillesseneruptur

Akillesseneruptur betyr at senen bak på ankelen brister eller ryker. Dette kan skje for eksempel ved et kraftig fraspark fra foten som bærer kroppsvekten – samtidig som kneet er strukket ut. Utøvere i idretter der det er raske retningsendringer og hopp er spesielt utsatt for denne skaden. Senen kan ryke delvis, men det langt vanligste er at den ryker helt av. Det er viktig med rask diagnose fra lege eller fysioterapeut, og de som trenger operasjon, bør få det innen 3 uker.

Strekk i leggen

Musklene gastrocnemius og soleus sitter bak i leggen, og disse er spesielt utsatt for strekk innenfor flere typer idretter, spesielt ballsporter. En vanlig situasjon som innebærer skaderisiko, er at man strekker seg etter en ball i mens man er i rask akselerasjon. I akuttfasen er det viktig med behandling etter PRICE-prinsippet for å redusere smerte, minimere hevelse og forhindre videre skade. Man bør belaste skadestedet tidlig og starte systematisk opptrening i samarbeid med fysioterapeut raskt etter skaden.

Belastningsskader

Akillestendinopati

Akillessenen kan få belastningsskader hvis den blir utsatt for gjentatte belastninger over tid. Akillestendinopati er en slik skade, og den er vanlig blant utøvere som driver med løping og hopp. Senen er spesielt utsatt for skader i perioder der treningsmengden eller intensiteten trappes opp. Mange har akillesproblemer i flere måneder eller år. Det er da viktig å ikke ignorere smerten og få benet undersøkt av lege eller fysioterapeut.

Den viktigste behandlingen er systematisk trening. Programmet består av øvelser to ganger daglig i 3 til 6 måneder i samarbeid med fysioterapeut. I noen tilfeller, der treningsbehandling ikke gir effekt, kan det være nødvendig med en operasjon eller andre behandlingsformer (for eksempel injeksjoner). Dette må vurderes av lege. 

Beinhinnebetennelse

Beinhinnebetennelse i leggen kalles på fagspråket medialt tibialt smertesyndrom. Tilstanden forekommer gjerne i idretter hvor løping og hopping utgjør en stor del av aktiviteten, og den kjennetegnes ved en smerte langs den midtre kanten av leggbenet. Smerten kan være diffus eller på spesifikke punkter, og den forverres ved økt treningsbelastning. Smerten blir som oftest bedre etter oppvarming. Avlastning og behandling med is kan hjelpe for å dempe symptomer i begynnelsen, men det viktigste i behandlingen er belastningsstyring, altså at man regulerer belastningen etter hva som er hensiktsmessig for den enkelte utøver. Treningen skal være smertefri, og det er viktig å ha en god treningsplan.

Tretthetsbrudd i tibia/fibula

Tretthetsbrudd, eller stressfrakturer,oppstår fordi benvevet brytes ned raskere enn benets evne til å reparere seg selv. I leggen er det bena tibia og fibula som er utsatt. Den vanligste årsaken til tretthetsbrudd er en rask endring av treningsvaner. Hovedsymptomet er leggsmerter som blir verre og verre under trening. I den tidlige fasen forsvinner smerten ved hvile, men etter hvert får man smerter også av hverdagslige aktiviteter. Ved mistanke om tretthetsbrudd er det viktig å undersøkes av lege eller fysioterapeut, og noen ganger kan det være nødvendig med total avlastning eller operasjon.

Kompartmentsyndrom

Leggmuskulaturen deles inn i fire såkalte losjer, eller compartments (fornorsket til kompartment). Disse losjene er omgitt av hinner, og hvis det blir trange forhold i disse hinnene, snakker vi om kompartmentsyndrom. Det kan være flere årsaker som fører til dette. Akutt kompartmentsyndrom kommer gjerne som følge av benbrudd eller støt/slag mot muskelen. Kronisk kompartmentsyndrom er relativt sjelden, og oppstår gjerne fordi musklene øker raskt i volum. Den er mest vanlig blant utøvere som driver med løp- og hoppidretter som håndball og fotball.

I tidlige stadier anbefales avlastning og tøying av leggmuskulaturen, alternativ trening og en kort hvileperiode. Utøveren bør unngå belastning som provoserer frem symptomene i inntil 3 måneder, og deretter gradvis gjenoppta treningen. Dette bør gjøres i samråd med fysioterapeut. Det kan være nødvendig å operere.