Akillesseneruptur
Akillessenen er den tykkeste og sterkeste senen i menneskekroppen. Senen er spesielt utsatt for stor belastning ved løping og hopping, og i idretter kjennetegnet av eksplosivitet.
Akillessenen utgjør en felles sene for to store bakre leggmuskler (m. gastrocnemius og m. soleus). Akillessenerupturer skjer oftest i 30- og 40-årene, og menn er 10 ganger mer utsatt enn kvinner. Skaden oppstår blant dem som deltar i idretter preget av raske retningsendringer og hopp, som for eksempel tennis, squash, badminton og fotball.
Skaden er også vanlig blant løpere og hoppere i friidrett, og oppstår i de fleste tilfeller uten forvarsel. Det kan for eksempel skje etter et kraftig fraspark på en fot som bærer kroppsvekten – samtidig som kneet er strukket.
Symptomer og tegn
De som opplever at akillessenen ryker, sier ofte at de hørte et smell da det skjedde. Det er vanskelig å gå på tå i etterkant.
Diagnose
Skaden bør avdekkes raskt slik at de som trenger operasjon får det så fort som mulig. En lege eller fysioterapeut bør stå for den kliniske undersøkelsen. Ofte trengs MR-bilder for å bekrefte diagnosen.
Behandling
For aktive idrettsutøvere er operasjon den vanligste behandlingsformen. Etter operasjonen er neste steg i rehabiliteringsprotokollen behandling med støtteskinne og gradvis opptrening i samarbeid med fysioterapeut. For mindre aktive personer er konservativ behandling, det vil si uten operasjon, den vanligste behandlingsformen.
Prognose
Utøveren vil som oftest kunne være tilbake i full aktivitet etter 4–6 måneder. Hvis man opererer, er risikoen for en ny avrivning etter kirurgisk behandling ca. 3–4 % i løpet av de første 6 månedene. Hvis man ikke opererer, er risikoen for tilbakefall 6–10 %. En gradvis og systematisk opptrapping av treningen etter skade, reduserer risikoen for en ny avrivning.