Hofte og lyske

Lyskestrekk

Den som har fått en lyskestrekk, er som regel ikke i tvil om hva som har skjedd. I flere idretter, som fotball og ishockey, er det en av de vanligste strekkskadene. Det er også en skade det er viktig å ta på alvor.

Den vanligste akutte skaden i bekken, lyske- og hofteregionen er en strekk i en av musklene som ligger på innsiden av låret. Disse musklene kalles med en fellesbetegnelse adduktorgruppen. De har som oppgave å føre benet innover og stabilisere hoften.

Det som skjer når man får en strekk, er at muskelfibrene rives helt eller delvis over. På fagspråket kalles dette en hel eller delvis ruptur. Strekkskader forekommer i hyppigst i muskelen adduktor longus muskelen.

Skademekanisme

Akutte skader i lysken oppstår gjerne i forbindelse med skudd, retningsforandringer og taklinger. 

Symptomer og tegn

Etter en strekk er det vanlig med smerter i lysken. Hvis skaden er stor, kan man også kjenne smerter på innsiden av låret. Smertene kommer tilbake hvis man fortsetter aktiviteten. Det kan også oppstå en hevelse over det skadde stedet, og i noen tilfeller blåmerker. Dette skjer gjerne to eller tre dager etter skaden.

Ved en totalruptur, altså hvis muskelfibrene er revet helt over, kan smerten paradoksalt nok være mindre enn når skaden er mindre alvorlig. Det er totalrupturer som oftest gir blåmerker.

Diagnose

Diagnosen stilles av lege eller fysioterapeut på bakgrunn av en beskrivelse av hendelsesforløpet, symptomer og tegn. Den som undersøker, kan fremprovosere smerte ved å trykke på det skadde området. Når lyskemuskulaturen strammes mot motstand, vil man gjerne føle smerter, og man vil ha redusert kraft. MR eller ultralyd kan være nyttig for å fastslå omfanget av skaden, men det holder som regel med en klinisk undersøkelse.

Risikofaktorer

Man har økt risiko for å pådra seg en lyskestrekk hvis man tidligere har skadet lysken, hvis man har nedsatt styrke og manglende idrettsspesifikk trening. Tidligere trodde man også at det var en ekstra risiko hvis man var utøver på elitenivå, men nyere forskning viser at alle utøvere er utsatt.

Behandling

Rett etter at en akutt skade har skjedd, skal man igangsette PRICE-behandling. Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID), slik som Ibux og Voltaren kan forsinke kroppens egen måte å reparere seg selv på. Den inflammatoriske prosessen, som oppstår etter en skade, og som slike medikamenter skal motvirke, er nemlig en viktig del av kroppens eget reparasjonssystem. Ved å forstyrre dette, kan kroppen bruke lenger tid på å lege seg selv. 

ikke operasjon

Kirurgisk behandling er ikke anbefalt, selv ved en totalruptur.

Så snart smertene begynner å avta, må utøveren begynne med øvelser som trener den skadde muskulaturen. For å kunne gå tilbake i aktivitet, er det nødvendig med en gradvis progresjon. Utøveren må følges opp nøye, og bør hele tiden trene uten eller med bare minimale smerter. Hvis progresjonen er for rask, kan det lett oppstå nye rupturer i arrvevet i muskelen, og problemet kan da bli langvarig. Styrketrening av andre muskler enn den skadde og som ikke utløser smerter kan ofte startes tidlig.

Etter tre til fire dager kan utøveren ofte begynne med varsom tøying og bevegelighetstrening. Man ønsker å aktivere de skadde musklene med stadig økende bevegelsesutslag og mange repetisjoner. Når det er full og smertefri bevegelighet på begge sider, kan styrketrening gradvis økes til full belastning.

Målet er at man skal ha full muskellengde og muskelstyrke før man returnerer til idrett. Så snart smertene tillater det, bør man sette i gang med sansemotorisk trening (balansetrening) i hofte- og lyskemuskulaturen. I tillegg må utøveren gjennom en periode med kontrollert og øvelsesspesifikk trening i den relevante idretten før vedkommende går tilbake til full trening og konkurranse.

Variert trening

For å opprettholde best mulig generell styrke og kondisjon i løpet av rehabiliteringen, bør utøveren ta i bruk alternative treningsformer.

Personer som trener seg opp etter en lyskestrekk, tåler vanligvis sykling og svømming godt – men bør unngå brystsvømming, da dette er en belastning for lyskeregionen. Løping på tredemølle og flatmark pleier også å fungere fint. Man kan begynne generell styrketrening for resten av kroppen så snart man er i stand til å gjøre det uten lokale smerter.

Retur til idrett

Etter akutte strekkskader i lysken er det stor forskjell i rehabiliteringstid. Hvor lang tid det tar, avhenger av hvor stor skaden er og om den sitter i muskel eller sene. Seneskader tar lengst tid, og i utgangspunktet må man regne med minst tre til seks uker.

Hvis det er en større blodansamling som blir liggende inne i muskelbuken, kan det ta vesentlig lenger tid, opptil 12 uker er vanlig å beregne. Det er viktig å være tålmodig og forsiktig i starten. Hvis man ignorerer smerten, er det en betydelig risiko for at skaden kan utvikles til en vedvarende, smertefull tilstand som det blir vanskelig å behandle.

Hofte og lyske