Turn

Kjenner du til de vanligste skulderskadene?

Både akutte skader og belastningsskader er vanlige skulderskader. Her finner du en oversikt over de vanligste skadene fra begge kategoriene.

Akutte skulderskader

Akutte skader oppstår gjerne i idretter hvor det er høy risiko for fall eller mange sammenstøt. Disse skadene oppstår uforutsett og øyeblikkelig. Selv om akutte skader ofte oppstår uforutsett, kan de også forebygges. Les mer om skadeforebyggende trening ved å følge lenken nederst på siden.

Kragebensbrudd

Kragebenet går fra brystbenet til skulderbladet. Brudd i kragebenet er vanligst i kontaktidretter og sykling, og de oppstår gjerne etter et fall eller et kraftig støt mot skulderen. Kragebensbrudd blir oftest behandlet uten operasjon, og man blir som regel helt frisk i løpet av seks uker. I noen tilfeller er det aktuelt med operasjon for å komme raskere tilbake til idrett.

Skulder ut av ledd

Skulderen kan gå ut av ledd i flere retninger, men i 95 % av tilfellene skjer det fremover. Skaden oppstår gjerne når man faller på utstrakt arm eller at armen utsettes for en stor påkjenning når den er vendt utover og oppover (såkalt utad-rotasjon av abdusert arm). Et typisk eksempel på dette er hvis armen til en håndballspiller blir hektet når hun skal skyte. Det er svært smertefullt å få skulderen ut av ledd, og den skadde får umiddelbart problemer med å bevege armen. Man må beregne en opptreningsperiode på minst 3 måneder før man igjen kan drive normal idrett etter en slik skade.

Ustabil skulder etter tidligere skade

Hvis du har hatt skulderen ut av ledd en gang, så har du større risiko for å oppleve det igjen. Gjentatte hendelser hvor skulderen går ut av ledd kan også endre dynamikken i skulderen, slik at du kan blir mer utsatt for belastningsskader iskulderen. Treningsprogrammet nederst på siden har til hensikt å forebygge dette. Om trening ikke hjelper, kan det være aktuelt med skulder-operasjon.

Skade på AC-leddet

AC-leddet fester kragebenet til skulderbladet, og skader i AC-leddet oppstår gjerne ved at man faller på skulderen. Alvorlighetsgraden varierer, men i de aller fleste tilfellene kan skadene behandles uten operasjon. Det er stor sannsynlighet for å bli helt frisk etter en skade i AC-leddet, men noen kan få en liten forhøyning i overgangen mellom skulderbladet og kragebenet. Dette er normalt og som oftest uproblematisk.

Brudd i overarmen

Når man faller på skulderen eller på en utstrakt arm, kan det oppstå brudd i overarmsbenet (humerus). Dette bruddet rammer hyppigst eldre, benskjøre eller barn.

De vanligste belastningsskadene i skulderen

Belastningsskader er skader som oppstår over tid, og som sjelden kan knyttes til en bestemt hendelse. Årsaken er gjerne overbelastning over tid. Belastningsskader kan forebygges ved å blant annet tilpasse treningsbelastningen i forhold til kroppens yte- og tåleevne. 

Kastskulder

Kastskulder er en samlebetegnelse for flere typer belastningsskader, der de vanligste er labrumskade og rotatorcuff tendinopati (se nedenfor). Som navnet antyder, er denne type skader vanlig i idretter som involverer kast, men sees også ofte i svømming og andre idretter der skulderen belastes over tid, gjerne over skulderhøyde.

En typisk kastskulder kjennetegnes av smerte på utsiden eller baksiden av skulderen, og oppstår under eller etter aktivitet der armen beveges over skulderhøyde. Smertene er ofte vanskelig å lokalisere, og er ofte forbundet med redusert kraft og presisjon i utførelsen av aktiviteten. Eksempler er en serv i tennis eller et håndballkast. Av og til er smertene forbundet med glipping eller klikking i skulderleddet.

Skulderleddet er i utgangspunktet et svært bevegelig ledd, og for å holde dette stabilt er skulderens leddkapsel viktig. Ved stor belastning over tid kan fremre del av leddkapselen gradvis tøyes ut, og det kan også oppstå småskader i musklene rundt skulderbladet (rotatorcuffen) og i labrum.

Labrumskade (SLAP-lesjon)

Gjentatte kastbevegelser med stor kraft og dårlig muskelsamspill kan føre til en labrumskade. Labrum er en bruskkant som stabiliserer og beskytter skulderleddet. Den vanligste skadetypen er en såkalt SLAP-lesjon, som betyr at skaden ligger i den øvre del av bruskkanten der hvor bicepssenen fester seg.

Skaden sees spesielt i idretter der mye av aktiviteten foregår over skulderhøyde, slik som håndball og svømming. Det kan være vanskelig å diagnostisere en SLAP-lesjon fordi den ofte sees blant idrettsutøvere som ikke har noen symptomer.

En labrumskade kan også oppstå akutt.

Kasting er belastning

En håndballspiller kaster minst 48 000 ganger per sesong. Disse kastene kan ha en hastighet opp i mot 100 km/t.

Rotatorcuff tendinopati

Dette kalles også kalt senebetennelse eller senesykdom i rotatorcuffen. Rotaturcuffen er musklene som stabiliserer skulderen. Denne tilstanden er et resultat av gjentatt overbelastning eller inneklemming (impingement) av snerene, som igjen medfører smerte og degenerasjon av senen(e) rundt skulderbladet. Smerten forverres typisk ved bestemte bevegelser, avhengig av hvilken sene det gjelder. Ved gjentatt overbelastning kan plassforholdene og bevegelsesdynamikken i skulderen endres, og smerte kan oppstå når senene klemmes mot ben. Bakre inneklemming er det vanligste blant idrettsutøvere i kastidretter, og oppstår når senen klemmes mellom hodet på overarmsbeinet (caput humeri) og skulderbladet (scapula).

Subakromialt smertesyndrom

Denne tilstanden oppstår gjerne som resultat av overbelastning av en eller flere skuldersener, og oppleves som smerter i og rundt skulderen. Det kan være vanskelig å utføre aktiviteter som innebærer å løfte armen over skulderhøyde. Tilstanden rammer idrettsutøvere i alle aldre, men er mest typisk for utøvere eldre enn 40 år. 

Selv om det denne tilstanden ofte opereres antyder nyere forskning at operasjon ikke er et mer effektivt tiltak enn konservativ behandling, Konservativ behandling med trening bør derfor være førsteprioritet ved subakromialt smertesyndrom. Denne behandlingsformen er effektiv for de fleste. Det kan ta 6–12 måneder med regelmessig trening før man oppnår gode resultater. Trenings behandling bør veiledes av en fysioterapeut, og vil ofte innebære:

  • Bruk av smertestillende medikamenter for akutte smerter (ved behov). Dette bør ikke brukes lenger enn 2 uker.
  • Gradert, tilpasset trening med sikte på å forbedre skulderens bevegelsesdynamikk (biomekanikk) og styrke.
  • Hjemmeøvelser med fokus på skulderens støttemuskulatur. Øvelsens bør utføres regelmessig over lang tid. 
Skulder