Curling

Impingement og senesykdom i rotatorcuffen

Rotatorcuffen (rotatormansjetten) er en samlebetegnelse på musklene som stabiliserer skulderleddet. Disse musklene kan bli rammet av senesykdommer og seneinneklemming (impingement).

Seneskader hos idrettsutøvere kan oppstå som følge av overbelastning fordi man utfører en bevegelse mange ganger (repetitiv overbelastning). Senene kan også bli skadet fordi de blir inneklemt mellom ben i skulderleddet under visse skulderbevegelser, for eksempel kasting. Slike inneklemte sener blir ofte referert til som impingement (se under).

Skader på sener i rotatorcuffen oppstår ofte gradvis. I en tidlig fase kan de bli akutt irriterte og smertefulle uten at det oppstår eller har oppstått strukturell skade. I en senere fase kan selve senevevet degenerere (bli svakere). Dette er kjent som tendinose, og til slutt kan det føre til at senen blir revet helt eller delvis av.

Degenerasjon av sener i rotatorcuffen er svært vanlig blant utøvere som driver med idrett der armene ofte er hevet over skulderhøyde, fordi det stilles ekstreme krav til skulderen. For eksempel kaster en håndballspiller på elitenivå 48 000 kast i løpet av en sesong, mens en svømmer på elitenivå i snitt utfører hele 1,5 millioner svømmetak per arm. En studie fant at over 80 % av profesjonelle håndballspillere har degenerative seneforandringer av rotatorcuffen (vist på MR). Den gode nyheten er at kun en liten prosentandel av disse hadde symptomer.

Impingement

Impingement er en av de vanligste årsakene til skader på rotatorcuffen Det oppstår når senen blir inneklemt mellom overarmen (humerus) og skulderbladet (scapula) i visse posisjoner der armen er hevet.

Impingement har to hovedtyper: subakromielll impingement, som oppstår når armen er rett over hodet, og posterior impingement, som oppstår når armen er i maksimal kasteposisjon.

Subakromiell impingement

Subakromiell impingement skjer i det såkalte subakromielle rommet mellom hodet på overarmen og taket på skulderen. Tilstanden påvirker oftest senen til supraspinatus-muskelen (en av musklene til rotatorcuffen). I tillegg kan andre strukturer som subakromiell bursa (slimpose) være affisert. I og med at det er flere strukturer som kan være involvert, refererer vi ofte til dette som impingement syndrom.

Subakromielt impingement syndrom kan være forårsaket av variasjoner i skulderanatomi, stivhet, slapp/strukket leddkapsel eller dårlig funksjonell støtte av muskulaturen rundt skulderbladet. En vanlig og effektiv måte å behandle dette på er bruke et spesialtilpasset treningsprogram, men det hender også at man opererer for å gjøre det subakromielle rommet større. Subakromiell impingement er vanligst blant eldre mennesker, men kan også forekomme blant yngre idrettsutøvere.

Posterior (bakre) impingement

Bakre impingement er vanlig blant utøvere som driver med idrett som foregår over skulderhøyde. Tilstanden involverer senene til infraspinatus- og supraspinatus-musklene, og oppstår når skulderen er i maksimal kasteposisjon (som illustrert på bildet under). Det er typisk for idrettsutøvere med bakre impingement å ha smerter på baksiden av skulderen i denne posisjonen.

Bakre impingement kan være forårsaket av en løs eller stram skulderkapsel, dårlig fungerende støttemuskler (i rotatorcuffen) og redusert kontroll av skulderbladet når man utfører et kast. En dårlig kasteteknikk kan være en medvirkende faktor, for eksempel i en maksimal kasteposisjon hvor armen krysser forbi den bakre midtlinjen.

Behandling og rehabilitering

Første steg av behandling for nesten alle skader på rotatorcuffen er et tilpasset treningsprogram. I denne perioden bør utøveren tas ut av aktiviteten eller idretten som forårsaket tilstanden. Programmet bør være veiledet av en fysioterapeut og rettet mot spesifikke faktorer som:

  • Bevegelighet i skulder
  • Styrke og koordinasjon av rotatorcuffen
  • Kontroll over skulderbladet
  • Idrettsspesifikk trening (i kastidretter er for eksempel styrke og bevegelighet i hofte, brystrygg og skulder svært viktig)

Det er utrolig viktig at man gradvis øker belastningen og kravene som stilles til skulderen for at utøveren skal være i stand til å delta for fullt i idrett uten å ha smerter. Denne tilnærmingen kan være vellykket for et flertall av tilfellene, selv når det er betydelige strukturelle skader, som for eksempel en total seneavrivning. I rehabiliteringen går det ofte opptil 6 måneder før man ser betydelige forbedringer.

Om konservativ behandling ikke fungerer, kan man vurdere å operere skadde sener. Man må imidlertid ikke se på en operasjon som noen rask løsning på problemet. Nyere forskning viser at ca. 25 % av idrettsutøvere i kastidretter ikke returnerer til idretten når de har operert rotatorcuffen. Kun en liten prosentandel av dem som returnerer til idrett, kommer tilbake til sitt tidligere prestasjonsnivå. Rehabilitering etter en operasjon tar også lang tid. Den gjennomsnittlige tiden for å komme tilbake til idretten etter en operasjon, er 12 måneder.

Skulder