Tretthetsbrudd
Det er viktig å avdekke et tretthetsbrudd tidlig. I noen tilfeller kan konsekvensene bli store.
Betegnelsen tretthetsbrudd kan være litt forvirrende, for det er ikke snakk om et «vanlig» brudd der benet brekker i to. Begrepets brukes om et svakt punkt eller område i benstrukturen som brukes når benet brytes ned raskere enn det klarer å reparere seg selv.
For å få et forestilling av hvordan en slik skade kan arte seg, kan man tenke seg en blyant eller trepinne som er bøyd slik at den har begynt å svikte, men uten at den er knekt. Slik er det også med tretthetsbrudd. Benet er ikke knekt av, men det står i fare for å gjøre det.
Tretthetsbrudd kalles også stressfrakturer. Det er flere steder i ankelen og foten der det kan bli tretthetsbrudd. Utøvere som driver med løping og hopping er mest utsatt.
Risikofaktorer
Endrede treningsvaner er den vanligste årsaken til stressfrakturer, for eksempel ved at
- Treningsmengden økes mye over kort tid
- Man begynner å trene igjen etter skade eller sykdom
- Man bytter treningsunderlag
Det er flere faktorer som i kombinasjon av overbelastning som øker risikoen for tretthetsbrudd. Kvinner er mer utsatt for tretthetsbrudd enn menn fordi kvinner de har lavere beinmasse og med alder får lavere beintetthet. Lav muskelstyrke og lav utholdenhet i musklene gjør også at støtbelastningen i leddene blir høyere, og at belastning på skjelettet øker. Dårlig ernæringstatus og lave verdier av kalsium og vitamin D påvirker tettheten i beinstrukturen og kan på den måten øke risikoen for skade.
Symptomer og tegn
Det er lokal smerte, trykkømhet og av og til hevelse i samme område. Smerten utvikles over tid og forverres ved vektbelastning. I tidlig fase kjennes smerten bare under trening, men etter hvert kan det blir smerte i dagligdagse aktiviteter.
Diagnose
Røntgen bilder er ofte brukt for å avdekke tretthetsbrudd, men for å identifisere dem i tidlige faser er MR eller CT bilder nødvendig.
Behandling
Tretthetsbrudd behandles med avlastning og eventuelt gips eller ortose i omtrent 6-8 uker. I noen tilfeller kan det tar flere måneder til å returnere til full idrettsaktivitet. Kirurgi kan være et aktuelt tiltak, men dette gjelder for få prosent av de som har tretthetsbrudd.
Etter avlastningsperioden er det viktig med gradvis tilbakegang til aktivitet i samarbeid med fysioterapeut, en god dialog mellom trener og fysioterapeut er nødvendig for å sikre riktig opptrapping av treningen.
Prognose
Det er viktig å komme i gang med riktig behandling så raskt som mulig hvis man har tretthetsbrudd. Uten riktig behandling er det høy risiko for langvarige plager.