Fekting

Akillesseneruptur

Akillessenen er den tykkeste og sterkeste senen i menneskekroppen. Senen er spesielt utsatt for stor belastning ved løping og hopping, og i idretter kjennetegnet av eksplosivitet.

Akillessenen utgjør en felles sene for to store bakre leggmuskler (m. gastrocnemius og m. soleus). Akillessenerupturer skjer oftest i 30- og 40-årene, og menn er 10 ganger mer utsatt enn kvinner. Skaden oppstår blant dem som deltar i idretter preget av raske retningsendringer og hopp, som for eksempel tennis, squash, badminton og fotball.

Skaden er også vanlig blant løpere og hoppere i friidrett, og oppstår i de fleste tilfeller uten forvarsel. Det kan for eksempel skje etter et kraftig fraspark på en fot som bærer kroppsvekten – samtidig som kneet er strukket.

Akillessenen kan ryke delvis, men det er mye vanligere at den ryker helt av.

Symptomer og tegn

De som opplever at akillessenen ryker, sier ofte at de hørte et smell da det skjedde. Det er vanskelig å gå på tå i etterkant.

Diagnose

Skaden bør avdekkes raskt slik at de som trenger operasjon får det så fort som mulig. En lege eller fysioterapeut bør stå for den kliniske undersøkelsen. Ofte trengs MR-bilder for å bekrefte diagnosen.

Behandling

For aktive idrettsutøvere er operasjon den vanligste behandlingsformen. Etter operasjonen er neste steg i rehabiliteringsprotokollen behandling med støtteskinne og gradvis opptrening i samarbeid med fysioterapeut. For mindre aktive personer er konservativ behandling, det vil si uten operasjon, den vanligste behandlingsformen.

Prognose

Utøveren vil som oftest kunne være tilbake i full aktivitet etter 4–6 måneder. Hvis man opererer, er risikoen for en ny avrivning etter kirurgisk behandling ca. 3–4 % i løpet av de første 6 månedene. Hvis man ikke opererer, er risikoen for tilbakefall 6–10 %. En gradvis og systematisk opptrapping av treningen etter skade, reduserer risikoen for en ny avrivning.

Legg