Patellofemoralt smertesyndrom
Hvis knesmerter kjennes diffuse og uten en bestemt årsak, vil det i mange tilfeller være snakk om det som kalles patellofemoralt smertesyndrom. Dette er spesielt vanlig blant ungdom som driver med idrett.
Forskning har vist at omtrent 50 % av uspesifikke knesmerter (smerter med ukjent årsak) kan skyldes patellofemorale smerter (PFS). PFS er vanligst i aldersgruppen 16–25 år og sees ofte i løpsidretter og sykling.
PFS kan skyldes flere faktorer, og for idrettsutøvere kan den ha sammenheng med overbelastning. PFS kan også være forårsaket av direkte traume mot kneskålen, for eksempel gjennom et fall, selv om dette er mye sjeldnere.
Symptomer
Det vanligste symptomet er diffuse smerter i og rundt kneskålen. Smerten fremprovoseres av å gå i trapper (spesielt nedover), sette seg på huk, sykle og sitte lenge med bøyd kne. PFS er derfor også kjent som «kinokne». Det er uvanlig at kneet låser seg eller «gir etter», slik det ofte kan være ved andre kneplager og -skader. Kneet kan ofte føles stivt, men fortsatt ha full bevegelighet. Det normalt og ufarlig at kneet lager litt lyder.
Diagnose
En lege eller en fysioterapeut bekrefter diagnosen klinisk. Det vil si at den stilles på bakgrunn av hva slags symptomer man har. Ved PFS vil røntgenbilder og MR ofte se helt normale ut, og de har derfor begrenset nytteverdi for selve diagnostiseringen.
Risikofaktorer
Hos idrettsutøvere er det antatt å være flere potensielle årsaker til å utvikle PFS, og en rekke anatomiske og biomekaniske faktorer har blitt foreslått å være risikofaktorer. Eksempler er overpronasjon i foten, redusert styrke og redusert hoftekontroll. Det er også sannsynlig at treningsmengde og intensitet spiller en viktig rolle. Når slike anatomiske faktorer sees i forbindelse med overbelastning, øker risikoen for å utvikle PFS.
Kjønn er også en faktor, og hos kvinnelige idrettsutøvere er forekomsten 1,5–3 ganger større enn hos mannlige utøvere.
Behandling og rehabilitering
I behandlingen av PFS prøver man å ta høyde for alle de mulige årsakene til at man er blitt skadet. For noen kan det være aktuelt å fokusere på styrke, bevegelighet eller muskulær kontroll, og hovedtiltaket er vanligvis et strukturert treningsprogram. Her vil det være nyttig å benytte seg av en fysioterapeut med ekspertise på området.
Belastningsstyring er likevel en av de viktigste aspektene ved effektiv behandling av PFS, og idrettsutøverens totale belastning bør derfor kartlegges og evalueres. Ofte er det nødvendig å redusere antall aktiviteter som er smerteprovoserende for en liten periode. Ortoser (støtteskinner) og bruk av teip har vist seg å redusere symptomer, men bare midlertidig. Dette bør derfor kun brukes som en del av en helhetlig behandlingsstrategi. Retur til idrett bør være gradvis og strukturert. Her spiller trenerteamet en viktig rolle.