Snowboard

Utbrenthet: Når kroppen ikke fungerer

For idrettsutøvere er det normalt å være slapp og sliten i blant. Men det er ikke normalt å være sliten selv etter flere dager med hvile.

Utbrenthet, eller det å være overtrent, kommer som regel av en kombinasjon av for mye trening og for lite hvile. Eliteutøvere er mest utsatt, men det er flere faktorer som spiller inn. Ensformig treningsopplegg, mange konkurransetimer, dårlig kosthold, dårlig søvn, stress og dårlig humør kan gi grobunn for utbrenthet.

Den gode nyheten er at man kan stanse utbrentheten hvis man tar tak tidlig og iverksetter de riktige tiltakene. Nedenfor kan du lese om vanlige tegn på utbrenthet, samt hva du kan gjøre hvis du mistenker at du er utbrent.

Tegnene du må se etter

  • Du føler deg ofte utmattet
  • Musklene er trette, kroppen stiv
  • Syre i bena kommer fortere enn før, og du er støl selv lenge etter trening
  • Utøvere som løper mye, kan ha vansker med å regulere pulsen
  • Prestasjonsevnen og motivasjonen blir ofte dårligere. Man yter rett og slett ikke like godt som før
  • Mange har også øvre luftveisinfeksjoner, som forkjølelse
  • Det er heller ikke uvanlig med søvnproblemer, dårlig appetitt, vektforstyrrelser, humørsvingninger og nedsatt konsentrasjonsevne

Er du i faresonen?

Forskningen viser at symptomer og tegn varierer betydelig fra person til person. Hvis du mistenker at du er utbrent – eller overtrent – bør du oppsøke hjelp.

Hva bør du gjøre?

Hvis du kjenner deg igjen i tegnene ovenfor, bør du kontakte en lege eller fysioterapeut som kan undersøke deg. De vil blant annet kartlegge hvilke symptomer og tegn du har. En analyse av treningsprogram, kosthold, medisinbruk og tidligere sykdomshistorie vil kunne bidra til å gi en korrekt diagnose. Tenk derfor gjerne gjennom dette på forhånd.

Behandling

Det er viktig å understreke at behandlingen vil variere fra en utøver til en annen. Man er nødt til å evaluere hvor skoen trykker for at behandlingen skal ha større sannsynlighet for å bli vellykket. Likevel finnes det generelle råd:

  • Ved mistanke om tilstanden blir man anbefalt en periode med hvile. Ofte 2 uker. Om man ikke blir bra i løpet av denne tiden, bør man tas ut av aktivitet i en lengre periode.
  • Det er sterkt anbefalt å innlede et samarbeid med en idrettspsykolog for å legge opp veien videre. Har tilstanden har foreligget en stund kan det ta alt fra uker til måneder å bli frisk.

Kroppen i balanse

Det er viktig å forstå balansen mellom total treningsbelastning og kroppens evne til å tåle denne belastningen.

Forebygging

For aktive idrettsutøvere spiller treneren en viktig rolle. Samspillet mellom mengde trening og restitusjon må evalueres. Det er ikke alltid mengden belastning som er problemet, heller veien til målet. Det er essensielt å holde oversikt over totalbelastningen utøveren er utsatt for. Det innebærer for eksempel å kartlegge antall treningstimer, kampminutter, reisedager, søvn og/eller eksamensperioder. Viktigheten av hver av disse vil variere fra person til person.

Det anbefales at utøveren fører en treningsdagbok. Sørg for å gi en «time out» i perioder hvor de ikke presterer, føler seg utmattet eller returnerer fra sykdom og skade. Unngå at treningen blir for ensformig. Du har en viktig jobb i forhold til at utøveren spiser og drikker godt og hviler nok. Vær observant på ulike stressorer i deres daglige liv som kan påvirke den totale belastningen. Snakk med og lytt til utøveren jevnlig.