Skulder

Kjenner du til de vanligste skulderskadene?

Les mer om dem her.

Skulderskader deles inn i to kategorier: akutte skader og belastningsskader. På denne siden finner du en oversikt over de vanligste skadene fra begge kategoriene.

De akutte skadene oppstår oftest i idretter hvor det er høy risiko for fall, eller hvor det er mange sammenstøt. Disse skadene oppstår uforutsett og øyeblikkelig.

Belastningsskader bygger seg opp gradvis, og kan ikke knyttes til en bestemt hendelse. Årsaken er gjerne en overbelastning over tid. Fordelen er de kan forebygges ved å blant annet tilpasse treningsbelastningen i forhold til kroppens yte- og tåleevne. Selv om akutte skader ofte oppstår uforutsett, kan de også forebygges. Les mer om skadeforebyggende trening ved å følge lenken nederst på siden.

Akutte skulderskader

Kragebensbrudd

Kragebenet går fra brystbenet til skulderbladet. Brudd i kragebenet er vanligst i kontaktidretter og sykling, og de oppstår gjerne etter et fall eller et kraftig støt mot skulderen. Kragebensbrudd blir oftest behandlet uten operasjon, og man blir som regel helt frisk i løpet av seks uker. I noen tilfeller er det aktuelt med operasjon for å komme raskere tilbake til idrett.

En skulder ute av ledd

Skulderen kan gå ut av ledd i flere retninger, men i 95 % av tilfellene skjer det fremover. Skaden oppstår gjerne når man faller på en utstrakt arm eller at armen utsettes for en stor påkjenning når den er vendt utover og oppover (såkalt utad-rotasjon av abdusert arm). Et typisk eksempel på dette er hvis armen til en håndballspiller blir hektet når hun skal skyte. Det er svært smertefullt å få skulderen ut av ledd, og den skadde får umiddelbart problemer med å bevege armen. Man må beregne en opptreningsperiode på minst 3 måneder før man igjen kan drive normal idrett.

Ustabil skulder etter tidligere skade

Hvis du har hatt skulderen ut av ledd en gang, har du større risiko for å oppleve det igjen. Gjentatte hendelser hvor skulderen går ut av ledd kan endre dynamikken i skulderen, slik at man kan blir mer utsatt for belastningsskader. Treningsprogrammet nederst på siden har til hensikt å forebygge dette. Om det ikke hjelper, kan det være aktuelt å operere.

Skade på AC-leddet

AC-leddet fester kragebenet til skulderbladet, og skader i AC-leddet oppstår gjerne ved at man faller på skulderen. Alvorlighetsgraden varierer, men i de aller fleste tilfellene kan skadene behandles uten operasjon. Det er stor sannsynlighet for å bli helt frisk etter en skade i AC-leddet, men noen kan få en liten forhøyning i overgangen mellom skulderbladet og kragebenet. Dette er normalt og som oftest uproblematisk.

Brudd i overarmen

Når man faller på skulderen eller på en utstrakt arm, kan det oppstå brudd i overarmsbenet (humerus). Dette bruddet rammer hyppigst eldre, benskjøre og barn.

De vanligste belastningsskadene i skulderen

Kastskulder

Kastskulder er en samlebetegnelse for flere typer overbelastningsskader, der de vanligste er labrumskader og rotatorcuff tendinopati (se nedenfor). Som navnet antyder, er denne type skader vanlig i idretter som involverer kasting, men også i svømming og andre øvelser der skulderen belastes over tid.

En kastskulder kjennetegnes av smerte på utsiden eller baksiden av skulderen, og oppstår under eller etter aktivitet som foregår med armen over skulderhøyde. Smerten er ofte vanskelig å lokalisere, og er forbundet med redusert kraft og nøyaktighet i utførelsen av aktiviteten eller bevegelsen. Eksempler på dette kan være en serv i tennis eller et håndballkast. Av og til er smerten forbundet med glipping eller klikking i leddet.

Skulderens leddkapsel er viktig for stabilitet. Over tid kan fremre del av leddkapselen gradvis tøyes ut, og det kan oppstå småskader på rotatormansjetten (rotatorcuffen, musklene rundt skulderbladet) og labrum.

Labrumskade (SLAP-lesjon)

Gjentatte kastbevegelser med stor kraft og dårlig muskelsamspill kan føre til en labrumskade i skulderen. Labrum er en bruskkant som stabiliserer og beskytter skulderleddet. Den vanligste skadetypen er en såkalt SLAP-lesjon og betyr at skaden ligger i den øvre del av bruskkanten hvor bicepssenen fester seg.

Skaden sees spesielt i idretter hvor mye av aktiviteten foregår over skulderhøyde, slik som håndball og svømming. Det kan være vanskelig å diagnostisere en SLAP-lesjon fordi den er ofte påvist blant idrettsutøvere som ikke har noen symptomer.

En labrumskade kan også oppstå som en akutt skade.

Kasting er belastning

En håndballspiller kaster minst 48 000 ganger per sesong. Disse kastene kan ha en hastighet opp i mot 100 km/t.

Rotatormansjett tendinopati

Også kalt senebetennelse eller senesykdom i rotatormansjetten (rotatorcuffen). Dette er musklene som stabiliserer skulderen. Denne tilstanden er et resultat av gjentatt overbelastning eller inneklemming (impingement) som fører til smerte og degenerasjon av senen(e) rundt skulderbladet. Smerten forverres ved bestemte bevegelser, noe som avhenger av hvilken sene det gjelder. Plassforholdene og bevegelsesdynamikken i skulderen kan endres, og smerte kan oppstå når senen klemmes mot ben. Bakre inneklemming er vanligere blant idrettsutøvere i kastidretter og oppstår når senen klemmes mellom hodet på armen (humerus) og skulderbladet (scapula).

Subakromialt smertesyndrom

Tilstanden oppstår gjerne etter en overbelastning av en eller flere sener. Smerter er lokalisert i og rundt skulderen. Tilstanden kan ramme idrettsutøvere i alle aldre, men den er mer typisk for de som er eldre enn 40 år. Det kan være vanskelig å utføre aktiviteter hvor man er nødt til å løfte armen over skulderhøyde.

Nyere forskning antyder at operasjon ikke er mer effektivt enn konservativ behandling, selv om det opereres ofte. Konservativ behandling bør derfor være førsteprioritet ved subakromialt smertesyndrom. Denne behandlingsformen er effektiv for de fleste. Det kan likevel ta 6–12 måneder med regelmessig trening før man oppnår gode resultater. Konservativ behandling bør veiledes av en fysioterapeut, og den vil ofte innebære:

  • Bruk av smertestillende medikamenter for akutte smerter (ved behov). Dette bør ikke brukes lenger enn 2 uker.
  • Gradert, tilpasset trening med sikte på å forbedre skulderens bevegelsesdynamikk (biomekanikk) og styrke.
  • Hjemmeøvelser med fokus på skulderens støttemuskulatur. Øvelsens bør utføres regelmessig over lang tid. 
Skulder