Hockey

Lårhøne

Støtskader mot fremre lårmuskel (quadriceps) er vanlig i alle kontaktidretter, og i fotball er det en av de vanligste skadene.

På fagspråket kalles en støtskade av lårmuskelen muskelkontusjon, men på godt norsk er den bedre kjent som lårhøne. Lårhøner er blant de vanligste akutte lårskadene i idrett.

De fleste lårhønene kommer av et direkte slag eller spark mot den store lårmuskelen på fremsiden av låret, quadriceps, og det er den ytre delen av muskelen som oftest blir skadet. Skaden oppstår gjerne i kontaktidretter som fotball, rugby og kampsport.

Symptomer

Den som får lårhønen, vil gjerne beskrive at den oppstod på grunn av direkte traume mot låret. Mange opplever at de får en skade i forbindelse med en kampsituasjon, men at den ikke blir et problem før senere, når muskelen blir kald. Etter en lårhøne blir muskelen smertefull, man kan få hevelser og nedsatt evne til bevegelse. Noen ganger kan man også kjenne et søkk i muskulaturen.

Årsak

Alle muskler er omgitt av en hinne, og muskelen og hinnen kalles til sammen en muskellosje. Hvis hinnen er skadet, vil en lårhøne arte seg annerledes enn hvis den ikke er skadet.

Skadet hinne – intermuskulær skade

Når man får en lårhøne, vil noen av fibrene i muskelen ryke. Det oppstår da en blødning. Hvis muskelhinnen er skadet, kan blodet slippe ut av muskelen og spre seg. Dette gjør at trykket blir mindre. Smerten blir mindre, og bevegeligheten blir ikke særlig begrenset. Denne typen skade kalles en intermuskulær skade. Ved slike skader kan det oppstå fargemisdannelser og blåmerker.

Uskadet hinne – intramuskulær skade

Hvis muskellosjen er intakt og blodansamlingen ikke slipper ut gjennom hinnen, er det risiko for at den fylles opp med blod, og da øker trykket. Denne typen skade er ofte mer smertefull enn hvis hinnen er skadet, og den begrenser bevegeligheten i større grad. Denne skadetypen kalles intramuskulær og er ansett som mer alvorlig.

Diagnose

En diagnose blir stilt på bakgrunn av symptomene og måten skaden oppsto på. Det er viktig å redegjøre for alvorlighetsgraden, og denne deles gjerne inn i mild, moderat og alvorlig. En retur til idrett kan variere fra noen dager til flere uker.

Hvor stor er skaden?

Bevegeligheten etter 24 timer er ofte en god indikator på skadeomfanget. Desto mindre bevegelighet, desto større skade.

Behandling

Den viktigste perioden for behandlingen av en lårhøne er de første 24 timene etter skadetidspunktet. Utøveren bør tas ut av aktivitet rett etter skade, og PRICE-behandling bør iverksettes umiddelbart. Se lenke til akuttskadebehandling lår. Hvis det er vondt å belaste benet, kan krykker være en god avlastning.

Behandlingen deles inn i fire stadier:

  • Kontrollere blødningen (viktigste tiltaket)
  • Opparbeide full, smertefri bevegelighet
  • Funksjonell rehabilitering
  • Gradvis retur til idrett

Det kan være effektivt å «låse» (immobilisere) låret i en posisjon der det er bøyd så mye som mulig uten at det er smertefullt. Kneet holdes da i en fastlåst posisjon med kompresjonsbandasje, og hensikten er å begrense blødningen.

Smertelindrende medikamenter kan være et effektivt tiltak de første dagene, men såkalte NSAID-legemidler, som for eksempel Ibux, Naproxen og Voltarol bør ikke brukes før etter 24 timer. Grunnen er at de har en blodfortynnende effekt som kan virke forsterkende på blødningen.

Etter en kort immobiliseringsperiode bør man begynne med tidlig mobilisering, for eksempel smertefri sykling på en ergometersykkel. Deretter bør man begynne med aktiv bevegelighetstrening og styrkeøvelser innenfor smertegrensen.

Retur til idrett

Utsiktene etter en lårhøne er gode. Ved intermuskulære skader er de fleste er tilbake i full idrett etter noen dager, men i alvorlige tilfeller kan det ta opptil to-tre uker. Ved intramuskulære skader kan det ta lengre tid, men svært få utøvere utvikler langsiktige problemer på grunn av lårhøne. Når man skal i gang med idrett igjen, er det fordelaktig å legge på en aktivitetsteip. Se egen lenke.

Lår og hamstrings