Hockey

Fremre korsbåndskade

Skader i det fremre korsbåndet er uberegnelige. De fleste av dem skjer i ufarlige situasjoner som utøveren har vært i hundrevis av ganger før, uten å bli skadet.

Det er mange som ikke vet at vi har to korsbånd i hvert kne: et fremre og et bakre korsbånd. Begge er viktige for å stabilisere kneet, men som regel hører man kun om det fremre korsbåndet, og dessverre først når det har skjedd en skade i det.

Når det fremre korsbåndet er skadet, betyr det i de aller fleste tilfeller at det er røket. En slik skade fører til lange skadeavbrekk (ofte inntil 12 måneder) og øker risikoen for artrose (slitasjegikt).
Når det fremre korsbåndet er skadet, betyr det i de aller fleste tilfeller at det er røket.

En slik skade fører til lange skadeavbrekk (ofte inntil 12 måneder) og øker risikoen for artrose (slitasjegikt). Dette er derfor en skade det er viktig å forebygge. Og hvis den likevel inntreffer, er det viktig med riktig rehabilitering.

Kneets sikkerhetsbelte

Det fremre korsbåndet er et leddbånd midt i kneet som fungerer som et sikkerhetsbelte for å stoppe uønskede bevegelser. Det er langt mer vanlig at det fremre korsbåndet ryker enn det bakre. Skader i det fremre korsbåndet har som regel også større innvirkning på kneets funksjon.

Fremre korsbåndsskader er spesielt vanlig i idretter med mange raske retningsforandringer, slik som fotball, basketball, håndball og alpint. Kvinnelige utøvere har opptil tre ganger så høy risiko for en skade i det fremre korsbåndet enn menn, og de blir ofte skadet i ung alder.

Hørt om ACL?

Det fremre korsbåndet heter anterior cruciate ligament på engelsk, noe som ofte forkortes til «ACL»

Kjennetegn på et røket korsbånd

Et typisk kjennetegn på korsbåndsskade er at kneet hovner opp raskt etter en vridning eller forstuing, og at det svikter under belastning. Det kan også være vanskelig å rette ut kneet, og/eller bøye det mer enn 80-90 grader. Hvis du har noen av disse tegnene, bør du undersøkes av en lege.

Tilleggsskader

Det gjerne også andre strukturer som berøres når korsbåndet skades, slik som menisk, brusk, bein og sidebånd. Disse «tilleggsskadene» kan ofte forklare mange av symptomene etter en avrivning av korsbåndet, og de kan påvirke behandlingsmulighetene og den langsiktige prognosen. Derfor er det viktig å ta MR-bilder og få en vurdering fra en spesialist innen kort tid etter skaden oppstår.

Behandling – operasjon?

Det er ingen selvfølge at alle med fremre korsbåndskade skal opereres. Tvert imot – cirka 50 % av korsbåndskadene i Norge i dag behandles konservativt, det vil si med opptrening uten operasjon. Mange av disse får gode resultater.

Det er en ortoped som vurderer hvorvidt kneet må opereres etter en korsbåndskade. Vurderingen avhenger av knesymptomer og utøverens krav til fremtidig knefunksjon. Hvis en toppfotballspiller eller alpinist skader korsbåndet, er det vanligere å operere enn hvis det er snakk om noen som driver med langrenn, sykkel eller løping.

Utøvere som ikke har alvorlige tilleggsskader, anbefales skikkelig opptrening hos fysioterapeut i inntil 3 måneder før kneet blir vurdert for operasjon. Da vil man lettere kunne forutse om operasjonen får et godt utfall, og rehabiliteringen vil kunne gå raskere.

Operasjon

Kirurgisk behandling består i å erstatte det skadde båndet med senevev tatt fra de fremre eller bakre lårmusklene. Operasjonene gjøres som såkalt kikkhullskirurgi (artroskopi), det vil si at kirurgen ikke trenger å åpne kneet helt opp, men at man opererer inne i kneet med instrumenter som stikkes inn gjennom små hull i huden.

Opptreningen hos fysioterapeut er tøff enten korsbåndet er operert eller ikke. Tett oppfølging av treningsprogrammet er derfor viktig for å ivareta alle sider av rehabiliteringen, og man bør følges opp i minst seks til tolv måneder.

Opptreningen legger vekt på å bygge opp styrke, bevegelighet, balanse og kontroll. Øvelsene gjøres med økende vanskelighetsgrad, og mer og mer lik idretten man skal tilbake til etter hvert som funksjonen bedres.

Retur til idrett

Selv om det finnes eksempler på toppidrettsutøvere som har vært tilbake i full konkurranseaktivitet etter mindre enn 6 måneder, så er slike aggressive opptreningsprogram ikke å anbefale. Risikoen for å skade kneet på ny er større etter en korsbåndskade, men kan reduseres med å bruke god tid til skikkelig rehabilitering.

Reduserer skaderisiko

For hver ekstra måned med rehabilitering etter en operasjon, reduseres skaderisikoen med 50 %.

Utøveren bør bestå en rekke idrettsspesifikke tester for å sjekke om kneet er klart før returnering til idrett. Men det er ikke nok. Utøveren må også føle seg klar. Det er viktig med lav grad av bekymring for ny skade, samt en tro på at kneet holder.

Helhetsvurdering

Den eventuelle avgjørelsen om å returnere til idrett bør tas i samråd med lege, fysioterapeut, trener og utøveren selv. Treneren har ofte best kjennskap til utøveren og kan se hvordan han eller hun beveger seg og oppfører seg i en idrettsspesifikk setting. Deltagelsen bør også trappes opp gradvis.

Utøvere med korsbåndskade har økt risiko for å pådra en ny korsbåndskade – på både den skadde og den friske siden. Pågående forebyggende trening er derfor spesielt viktig for denne gruppen.

Hvordan oppstår skaden? Hvordan ryker korsbåndet?

For å unngå korsbåndsskader, og for å kunne behandle dem hvis de likevel skjer, er det viktig å vite hvordan de som oftest oppstår. Dette har forskere fra Senter for idrettsskadeforskning brukt mange år på å kartlegge. Les mer om skademekanismer i fotball, håndball og alpint ved å følge linken et annet sted på siden.

 

Kne