Kombinert

Hjernerystelse - ta en hvil hvis du er i tvil

Diagnostiseringen, rådene og behandlingen av hjernerystelser har endret seg de seneste årene. På denne siden får du råd basert på den ferskeste kunnskapen.

Det kan være vanskelig å avgjøre hvorvidt man har fått en hjernerystelse. Tommelfingerregelen er derfor: Ta en hvil hvis du er i tvil.

For noen år siden måtte man ha vært bevisstløs eller ha hukommelsestap for å få diagnosen hjernerystelse. Dette er blitt endret gjennom nyere forskning.

Forskningen har også bidratt til å endre rådene for hvordan man bør håndtere hjernerystelser, og det er kommet nye retningslinjer for når en utøver er klar for å returnere til idrett.

Hvordan oppstår skaden?

En hjernerystelse oppstår ved at hodet og hjernen utsettes for en såkalt akselerasjonskraft, eller det vi for enkelhets skyld kan definere som en brå og hard bevegelse i form av sleng eller støt. Støtet kommer gjerne mot hodet, ansiktet eller nakken, men kan også komme mot andre deler av kroppen.

Hvordan stilles diagnosen?

En stor utfordring med hjernerystelse er at det ikke alltid er mulig å stille diagnosen før etter en stund, når man ser tilbake på utøverens tilstand i perioden etter ulykken.

Nyere og enkle diagnoseverktøy som Lomme-SCAT3 skal hjelpe trenerne med å ta hånd om utøveren. Lomme-SCAT3 er en komprimert versjon av den såkalte SCAT3, som er tiltenkt å brukes av helsepersonell.

Ekspertgruppen har i tillegg utarbeidet en versjon for unge (Child SCAT3). Du finner alle verktøyene i egne lenker her på siden.

Man trenger ikke besvime for å kvalifisere til en hjernerystelse-diagnose. Bevissthetstap er heller ingen sikker indikator. Hvis utøveren derimot har hatt et bevissthetstap, kan det være greit å vite at det til en viss grad er sammenheng mellom varigheten av bevissthetstapet og skadens alvorlighetsgrad.

Noen har også en periode med hukommelsestap etter skaden. Dette har også vist seg å ha sammenheng med hvor lang tid det tar å bli frisk.

Symptomer, tegn og indikasjoner

Typiske symptomer er hodepine, svimmelhet, kvalme, ustøhet, dårlig balanse, følelse av å se stjerner/lys, øresus, dobbeltsyn.

Typiske tegn er dårlig koordinasjon, bevissthetstap, kramper, langsom tale, endret personlighet, unormale følelsesutbrudd, lett å distrahere, kvalme/brekninger, glassaktig/stirrende blikk, forvirring, nedsatt prestasjonsevne.

Typiske indikasjoner på hjernerystelse er at utøveren har problemer med å orientere seg i situasjonen han eller hun befinner seg i. Hvis en skade skjer under for eksempel en håndballkamp, kan slike tegn være at utøveren ikke vet f.eks. hvilken omgang det er, hvem hun/han spiller mot, stillingen i kampen, at hun/han er forvirret, ikke husker hva som har skjedd, hvor hun/han befinner seg osv. – eller vedkommende har vært bevisstløs.

Forholdsregler 

Utøvere med hjernerystelse skal holdes under oppsikt hele tiden det første døgnet og vurderes av lege før de starter trening igjen. En tommelfingerregel er derfor at en utøver som har fått et støt mot hodet ikke skal gå tilbake til idrettsaktiviteten dersom vedkommende har en eller flere symptomer på hjernerystelse.

Det er viktig å overholde dette. Er du i tvil, ta en hvil.

Behandling

Hvis man ikke kan utelukke at det dreier seg om en hjernerystelse, skal utøveren avslutte all aktivitet. Deretter skal vedkommende hvile og overvåkes. Som en del av overvåkningen bør vedkommende vekkes et par ganger i løpet av natten – i minst ett døgn.

Hvis symptomene eller tegnene fortsetter eller blir verre, bør utøveren undersøkes på sykehus snarest mulig.

Alle som har vært bevisstløse eller ikke husker perioden forut for skaden, bør ta bildeundersøkelser av hodet (CT, MR, etc.). Dette gjøres for å utelukke at det er en synlig blødning eller skade på nervevevet.

Symptomene vil vanligvis gi seg i løpet av få dager, selv om noen opplever at det tar flere uker eller måneder før de er helt bra. Mellom 5 og 10 % av pasientene vil oppleve plager i mer enn 3 måneder etter skaden. Disse plagene kan være hodepine, svimmelhet, konsentrasjonsvansker og humørsvingninger. For de fleste avtar disse plagene med tiden.

Tilbake til idrett

Retningslinjene for når utøver kan gå tilbake til trening og idrettsaktivitet er basert på en stegvis prosess. I denne prosessen tas utøveren fra ett aktivitetsnivå til det neste etter hvert som vedkommende blir symptomfri på forrige nivå:

  • Ingen aktivitet eller trening, full hvile. Når symptomfri, gå til neste nivå.
  • Lett aerob trening som gange eller sykling på ergometersykkel.
  • Idrettsspesifikk aerob trening (f.eks. løping for en fotballspiller, skøyteløp for en hockeyspiller)
  • Idrettsspesifikke øvelser uten kontakt
  • Full trening uten restriksjoner
  • Kamp/konkurranse

Hvis en utøver opplever å få tilbake symptomer når hun/han går til neste nivå, går han/hun tilbake til forrige nivå som ikke ga symptomer og venter i 24 timer før han/hun igjen forsøker seg på neste nivå.

Utøvere som tidligere har hatt en hjernerystelse og har blitt helt friske, har ikke økt sjanse for å få en ny hjernerystelse som følge av at hjernen er mer utsatt eller sårbar. Derimot kan gjentatte hjernerystelser henge sammen med idrettsutøverens risikovilje under utøvelse av idretten f. eks. alpinist, hodespill i fotball.

Hode